Norsk lovforslag den 5. april 2017 til en ny samlet diskriminationslov (Prop. 81 L (2016-2017)) og oprettelse af en diskriminationskomité Prop. 80 L (2016-2017)).

Vist 0 gange.
Norge

Norge

Den norske regering fremsatte den 5. april 2017 et lovforslag – Prop. 81 L (2016-2017) – til en ny diskriminationslov, der skal erstatte fire nugældende love om diskrimination og forskelsbehandling.
Diskriminationslovforslaget nævner specifikt, at lovforslaget bl.a. omhandler beskyttelse mod diskrimination, og forskelsbehandling pga. seksuel orientering, kønsidentitet og kønsudtryk.
Samtidig fremsatte den norske regering også et lovforslag – Prop. 80 L (2016-2017) – om oprettelse af en diskriminationskomité (på norsk “diskrimineringsnemnda” [1]), som får karakter af en domstol.


Indhold
Pressemeddelelse af 5. april 2017 om de to lovforslag
Omtale af lovforslaget til ny diskriminationslov – Prop. 81 L (2016-2017)
Omtale af lovforslaget til en diskriminationskomité – Prop. 80 L (2016-2017)
Referencer/links

* * *
[Til indhold] Pressemeddelelsen gengives herunder oversat til dansk.
Der tages forbehold for oversættelsen. Ved brug som dokumentation henvises til den originale pressemeddelelse.
Tina Thranesen.
Pressemeddelelse den 5. april 2017 fra den norske regering

En retfærdig, stærk og tydelig beskyttelse mod diskrimination

Regeringen foreslår en sammenhængende ligestillings- og antidiskriminationslovgivning og en ny diskriminationskomité (diskrimineringsnemnda)

I dag har børne- og ligestillingsminister Solveig Horne (Fremskridtspartiet) i Stortinget fremlagt et forslag til en fælles ligestillings- og antidiskriminationslov og forslag til ændring af håndhævelsesmekanismen.

Diskrimination er et alvorligt problem, både for de berørte og for samfundet som helhed. Det er vigtigt, at vi har en effektiv og god lovgivning, der forbyder diskrimination, og at lovgivningen håndhæves effektivt, siger Solveig Horne.

Beskyttelse mod forskelsbehandling er i dag reguleret i fire forskellige love.

– Jeg vil foreslå nu en omfattende ligestillings- og forskelsbehandlingslov, der vil give en mere retfærdig, stærkere og klarere beskyttelse mod diskrimination, siger ligestillingsministeren.

Beskyttelsen mod diskrimination styrkes ved, at lovgivningen bliver lettere at forstå og bruge, og gennem flere nye bestemmelser. Den skal have til formål at fremme ligestilling og forebygge diskrimination. Loven er især rettet mod at forbedre forholdene for kvinder og minoriteter såsom etniske minoriteter, bøsser, lesbiske, transpersoner og folk med handicap. Loven vil bidrage til at nedbryde samfundsskabte invaliderende barrierer.

I dag gælder beskyttelse mod forskelsbehandling på grund af alder kun for arbejdsvilkår. Det ændrer regeringen.

– Vi udvider forbuddet mod forskelsbehandling på grund af alder til også at gælde uden for arbejdsmarkedet. I dag er der for eksempel ingen lov, som forbyder at diskriminere ældre mennesker ved leje af boliger. Der er heller ingen regler, der fastslår, at chikane på grund af alder uden for arbejdsmarkedet er ulovligt, siger ministeren.

Dette er nogle af de tiltag regeringen foreslår for at styrke beskyttelsen mod forskelsbehandling:
  • Regeringen udvider forbud mod forskelsbehandling på grund af alder til også at gælde uden for arbejdsmarkedet.
  • Regeringen foreslår at udvide forpligtelsen til at sikre universel udformning af informations- og kommunikationsteknologi (IKT) til også at gælde for undervisnings- og uddannelsessektoren.
  • Regeringen foreslår, at undervisningsmaterialer og undervisning i skolerne skal baseres på lighed og ikke-diskrimination.
  • Regeringen udvider muligheden for positiv særbehandling til også at omfatte mænd, således, at f.eks. arbejdsgivere kan tilskynde mænd til at søge job i kvindedominerede erhverv.
  • Regeringen præciserer den strenge beskyttelse af gravide mod diskrimination, og foreslår blandt andet en særskilt bestemmelse om tilrettelæggelse af arbejdet.
  • Regeringen præciserer forbuddet mod sammensat diskrimination.

Regeringen foreslår at styrke aktivitetspligten ved, at alle arbejdsgivere, store som små, skal have pligt til at arbejde aktivt, målrettet og systematisk for at fremme ligestilling inden for alle områder om diskrimination i loven. Det betyder, at aktivitetspligten vedrørende kønsligestilling videreføres fra ligestillingsloven, og at aktivitetspligten styrkes i forhold til andre former for forskelsbehandling.

Vi foreslår også, at aktivitetspligten gøres mere konkret for både offentlige og private arbejdsgivere med flere end halvtreds ansatte. Det bliver derfor lettere at se, hvad der ligger i aktivitetspligten. Samtidig ophæver regeringen redegørelsespligten.

– Redegørelsespligten er ressourcekrævende og bureaukratisk. Undersøgelser viser, at den ikke fungerer efter hensigten. Jeg mener, at aktivitetspligten vil have en vigtig funktion også uden redegørelsespligten, siger Horne.

Ny komité (nemnda)
– Ud over en effektiv lov, skal vi have et godt håndhævelsesapparat. Derfor vil jeg foreslå en ny styrket diskriminationskomité (Diskrimineringsnemnda), som vil blive placeret i Bergen, siger ministeren.

Behandlingstiden i dag er lang. Det kan tage op til to år fra en sag klages til ombudsmanden til endelig afgørelse. I det nye diskriminationskomité skal alle sager behandles i én instans, og det vil bidrage til en halvering af sagsbehandlingstiden. Det vil være et krav om dommererfaring for medlemmerne af diskriminationskomitéen.

– Jeg ønsker, at det skal få konsekvenser at diskriminere. Den nye diskriminationskomité skal derfor kunne pålægge oprejsning i sager inden for arbejdsmarkedet og kompensation i enkle sagsforhold, siger Horne.

I dag har Ligestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) en todelt rolle – det arbejder for styrkelse af ligestilling, samtidig med, at det håndhæver lovene. Det kan svække ombudsmandens legitimitet og gennemslagskraft.

– Jeg vil have et rendyrket og uafhængigt organ, der arbejder for fremme af ligestilling, som kan være en samfundskritisk stemme fremme af ligestilling. Når lovhåndhævelsesopgavene flyttes, får ombudsmand større frihed til at være fortaler for ligestilling. Dette vil gøre det nemmere at arbejde mod diskrimination og for reel ligestilling i samfundet. Ombudsmand har i dag en lignende rolle, siger ministeren.

* * *
[Til indhold] Uddrag af lovforslaget til ny diskriminationslov – Prop. 81 L (2016-2017)

Definisjonen av transpersoner har ingen skarpe avgrensninger. Med transpersoner menes både personer som har gjennomgått kjønnsbekreftende behandling eller som er i en slik prosess, og personer som uttrykker sin kjønnstilhørighet eller sitt sosiale kjønn med en bestemt klesstil, kroppsspråk eller sminke. De nevnte eksemplene er ikke ment som en uttømmende oppregning av hvilke forhold som kan falle inn under grunnlaget kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. jf. Prop. 88 L (2012-2013) kapittel 16.2.5.1 side 119. Grunnlagene forutsetter ikke at det foreligger noen diagnose.
Intersex er et paraplybegrep for mange ulike tilstander som gjelder for personer som er født med uklare kjønnskarakteristika. Det betyr at barna ofte ikke kan beskrives som enten gutt eller jente ved fødselen. I Norge blir personer født med intersextilstander tildelt kjønn som enten kvinne eller mann mens de er spedbarn, og kan få medisinsk og kirurgisk behandling for å fremstå som det tildelte kjønn.

Departementet vil gi en ikke-uttømmende liste med eksempler på tiltak som i praksis har vist seg å ha potensiale for positive effekter og som har vært anbefalt i tidligere utredninger og veiledninger.
Eksempler på slike tiltak er:
[…]

  • Legge til rette for mangfold og åpenhet slik at homofile, lesbiske, bifile og transpersoner kan forholde seg til sin seksuelle orientering, kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet med den samme selvfølgelighet som andre.
[…]

Diskriminering på grunn av transseksualisme regnes ikke som diskriminering på grunn av kjønn, men som diskriminering på grunn av kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk (se nedenfor).

“Seksuell orientering” videreføres som et diskrimineringsgrunnlag. Diskrimineringsgrunnlaget har samme innhold som i diskrimineringsloven om seksuell orientering. Seksuell orientering inkluderer både seksuell legning og seksuell praksis (for eksempel forskjellsbehandling mellom homofile og heterofile samboere). Vernet gjelder i prinsippet også heterofile, men har størst praktisk betydning for homofile. Begrepet seksuell orientering er relatert til hvilket kjønn en persons kjærlighet og seksualitet er rettet mot, om det er personer av motsatt kjønn eller av samme kjønn.

Diskrimineringsgrunnlagene “kjønnsidentitet” og “kjønnsuttrykk” videreføres som diskrimineringsgrunnlag. Diskrimineringsgrunnlagene skal forstås på samme måte som i diskrimineringsloven om seksuell orientering. Det betyr at diskrimineringsgrunnlagene både omfatter en persons selvopplevde kjønn (kjønnsidentitet) og hvordan en person uttrykker seg gjennom oppførsel, klær utseende, språk og så videre (kjønnsuttrykk).

Diskrimineringsgrunnlagene kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk gir et vern for transpersoner og intersexpersoner. Som transpersoner regnes for eksempel transseksuelle/transkjønnede, transvestitter og personer som opplever seg selv som verken mann eller kvinne. Diskrimineringsgrunnlaget omfatter personer som har gjennomgått kjønnsbekreftende behandling eller er under slik behandling. Diskrimineringsvernet er ikke betinget av eventuelle diagnoser, eller hormonell og kirurgisk behandling. Vernet omfatter også en persons mentale kjønn eller selvopplevde kjønnsbilde. Videre omfatter diskrimineringsvernet hvordan noen uttrykker sitt sosiale kjønn, ved at de gjennom klær, sminke, oppførsel eller på andre måter har et annet kjønnsuttrykk enn sitt biologiske kjønn.

[Til indhold] Uddrag af selve lovforslaget, som starter på side 340.

Prop. 81 L
Forslag
til lov om likestilling og forbud mot diskriminering
(likestillings- og diskrimineringsloven)

§ 1 Formål
Lovens formål er å fremme likestilling og hindre diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder.

Med likestilling menes likeverd, like muligheter og like rettigheter. Likestilling forutsetter tilgjengelighet og tilrettelegging.

Loven tar særlig sikte på å bedre kvinners og minoriteters stilling. Loven skal bidra til å bygge ned samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer, og hindre at nye skapes.

§ 2 Saklig virkeområde
Loven gjelder på alle samfunnsområder, med unntak av familieliv og andre rent personlige forhold.

Loven gjelder ikke ved diskriminering på grunn av alder i forhold som reguleres av arbeidsmiljøloven kapittel 13 og skipsarbeidsloven kapittel 10.

Departementet kan gi forskrift om lovens anvendelse for utsendte arbeidstakere etter arbeidsmiljøloven § 1-7 første ledd.
[…]

§ 4 Ufravikelighet
Bestemmelsene i denne loven, og forskrifter gitt i medhold av loven, kan ikke fravikes ved avtale.

§ 5 FNs rasediskrimineringskonvensjon
De forente nasjoners internasjonale konvensjon 21. desember 1965 om avskaffelse av alle former for rasediskriminering gjelder som norsk lov.

Kapittel 2 Forbud mot å diskriminere
§ 6 Forbud mot å diskriminere
Diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder eller kombinasjoner av disse grunnlagene er forbudt. Med etnisitet menes blant annet nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk.

Forbudet omfatter diskriminering på grunn av eksisterende, antatte, tidligere eller fremtidige forhold som nevnt i første ledd.

Forbudet gjelder også hvis en person blir diskriminert på grunn av sin tilknytning til en annen person, og diskrimineringen skjer på grunn av forhold som nevnt i første ledd.

Med diskriminering menes direkte eller indirekte forskjellsbehandling etter §§ 7 og 8 som ikke er lovlig etter §§ 9, 10 eller 11.

§ 7 Direkte forskjellsbehandling
Med direkte forskjellsbehandling menes at en person behandles dårligere enn andre blir, har blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon, på grunn av forhold som nevnt i § 6 første ledd.

§ 8 Indirekte forskjellsbehandling
Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som vil stille personer dårligere enn andre, på grunn av forhold som nevnt i § 6 første ledd.

§ 9 Lovlig forskjellsbehandling
Forskjellsbehandling er ikke i strid med forbudet i § 6 når den
  1. har et saklig formål
  2. er nødvendig for å oppnå formålet og
  3. ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles.

I arbeidsforhold og ved valg og behandling av selvstendig næringsdrivende og innleide arbeidstakere er direkte forskjellsbehandling på grunn av kjønn, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk bare tillatt hvis denne egenskapen har avgjørende betydning for utøvelsen av arbeidet eller yrket, og vilkårene i første ledd er oppfylt.

Aldersgrenser som følger av lov eller forskrift, og fordelaktige priser på grunn av alder, er ikke i strid med forbudet i § 6.
[…]

Kapittel 4 Aktivt likestillingsarbeid
§ 24 Offentlige myndigheters plikt til å arbeide for likestilling
Offentlige myndigheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å oppfylle lovens formål.

§ 25 Arbeidslivets organisasjoners plikt til å arbeide for likestilling
Arbeidslivets organisasjoner skal, innenfor sine virkefelt, arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel og adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.

§ 26 Arbeidsgivers plikt til å arbeide for likestilling
Alle arbeidsgivere skal, innenfor sin virksomhet, arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel og adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Arbeidet skal blant annet omfatte rekruttering, lønnsog arbeidsvilkår, forfremmelse, utviklingsmuligheter, tilrettelegging, mulighet for å kombinere arbeid og familieliv og forebygging av trakassering.
[…]

Kapittel 5 Særlige regler i arbeidsforhold
§ 29 Diskrimineringsforbudet i arbeidsforhold mv.
Forbudene i kapittel 2 gjelder alle sider av et arbeidsforhold. Dette omfatter blant annet
  1. utlysning av stilling
  2. ansettelse, omplassering og forfremmelse
  3. opplæring og kompetanseutvikling
  4. lønns- og arbeidsvilkår og
  5. opphør.

Første ledd gjelder tilsvarende for arbeidsgiveres valg og behandling av selvstendig næringsdrivende og innleide arbeidstakere.

§ 30 Forbud mot innhenting av opplysninger i ansettelsesprosesser
Arbeidsgivere må ikke i ansettelsesprosessen, herunder under intervju eller på annen måte, innhente opplysninger om en søkers
  1. graviditet, adopsjon eller planer om å få barn
  2. religion eller livssyn
  3. etnisitet
  4. funksjonsnedsettelse
  5. seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk.

Innhenting av opplysninger om etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse og samlivsform er likevel tillatt hvis opplysningene har avgjørende betydning for utøvelsen av arbeidet eller yrket.

Innhenting av opplysninger om søkerens samlivsform, religion eller livssyn er tillatt hvis virksomheten har som formål å fremme bestemte livssyn eller religiøse syn, og arbeidstakers stilling vil ha betydning for å gjennomføre formålet. Dersom slike opplysninger vil bli krevet, må dette oppgis i utlysningen av stillingen.
[…]

* * *
[Til indhold] Uddrag af lovforslaget til en diskriminationskomité, som starter på side 113.

Prop. 80 L
Forslag
til lov om Likestillings- og diskrimineringsombudet og
Diskrimineringsnemnda (diskrimineringsombudsloven)

Kapittel 1 Generelle bestemmelser
§ 1 Virkeområde
Loven gir regler om organiseringen av og virksomheten til Likestillings- og diskrimineringsombudet (ombudet) og Diskrimineringsnemnda (nemnda).
[…]

* * *
[Til indhold] Referencer/links
Pressemeddelelsen hos den norske regering.

Stortingets journal vedrørende Prop. 81 L – forslag til lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven).
Lovforslaget hos Stortinget.
Lovforslaget i pdf-format hos Stortinget.

Stortingets journal vedrørende Prop. 80 L forslag til lov om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Diskrimineringsnemnda (diskrimineringsombudsloven) hos Stortinget.
Lovforslaget hos Stortinget.
Lovforslaget i pdf-format hos Stortinget.

* * *
Note af Tina Thranesen.
  1. [Retur] Diskrimineringsnemnda
    Sammentrukket af “Diskriminerings” og “nemnda”.
    En “nemnda” er en komité, som har besluttende myndighed (svarende til en domstol) i bestemte sager.
    Ordet blev i gammel tid brugt om et udvalg ” nemndamenn”, som man overlod afgørelsen i sager, specielt på et ting.
    I dag bruges “nemnda” i mange tilfælde om særlige klageorganer.

Norges lov om juridisk kønsskifte. Vedtaget den 6. juni 2016 med ikrafttrædelse den 1. juli 2016.

Vist 0 gange.
Norge

Norge

Den norske lov om juridisk kønsskifte, der træder i kraft den 1. juli 2016, gør det muligt af for personer, der er fyldt 6 år og er bosat i Norge, at få juridisk kønsskifte.
Den norske regering sendte den 25. juni 2015 et lovforslag i høring om juridisk kønsskifte. Den nedre aldersgrænse var 7 år. Da lovforslaget om juridisk kønsskifte blev fremsat for Stortinget den 18. marts 2016 lovforslag (74 L 2015-2016) var den nedre aldersgrænse ændret til 6 år. Lovforslaget kom til første behandling den 30. maj 2016 og blev uændret vedtaget under anden behandlingen den 6. juni 2016.
Loven træder i kraft den 1. juli 2016.

Loven gengives herunder

I Stortingets møte 30. mai 2016 ble det gjort slikt
vedtak til lov om endring av juridisk kjønn

§ 1 Definisjon
Med juridisk kjønn menes det kjønnet en person er registrert med i folkeregisteret.

§ 2 Rett til å endre juridisk kjønn
Personer som er bosatt i Norge og som opplever å tilhøre det andre kjønnet enn det vedkommende er registrert med i folkeregisteret, har rett til å få endret sitt juridiske kjønn. Departementet kan gi forskrift om at loven skal gjelde for norske statsborgere bosatt i utlandet.

§ 3 Endring av juridisk kjønn for personer som er satt under vergemål
En person som er satt under vergemål etter vergemålsloven, søker selv om endring av juridisk kjønn.

§ 4 Endring av juridisk kjønn for barn
Barn som har fylt 16 år kan selv søke om endring av juridisk kjønn.

Barn mellom 6 og 16 år må søke om endring av juridisk kjønn sammen med den eller de som har foreldreansvar for barnet. Dersom foreldre har felles foreldreansvar, men søknaden fremmes sammen med bare en av dem, kan det juridiske kjønnet likevel endres dersom dette er til barnets beste.

Søknad om endring av juridisk kjønn for barn under 6 år fremmes av den eller de som har foreldreansvar for barnet. Barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter om det saken gjelder, skal informeres og gis mulighet til å uttale seg før søknaden fremmes. Det er et vilkår for endring at barnet har en medfødt usikker somatisk kjønnsutvikling. Søker må legge frem dokumentasjon på tilstanden fra helsepersonell.

§ 5 Behandlingen av søknader om å endre juridisk kjønn
Søknader om å endre juridisk kjønn behandles av skattekontoret (folkeregistermyndigheten). Skattekontorets vedtak i sak om endring av juridisk kjønn kan påklages til Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

Søknader fra barn mellom 6 og 16 år som etter § 4 andre ledd andre punktum fremmes sammen med bare en av dem som har foreldreansvar, behandles av Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Fylkesmannens vedtak kan påklages til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten.

§ 6 Rettslige konsekvenser av å endre juridisk kjønn
Det juridiske kjønnet skal legges til grunn ved anvendelsen av andre lover og forskrifter. Fødselskjønnet skal likevel legges til grunn dersom det er nødvendig for å etablere foreldreskap og foreldreansvar etter barneloven. En person som endrer sitt juridiske kjønn, beholder rettigheter og plikter som følge av farskap, morskap eller medmorskap.

Regler som gjelder om eller for en kvinne som føder barn, gjelder på samme måte for en person som føder barn etter å ha endret juridisk kjønn.

§ 7 Forskrifter
Departementet kan gi forskrift om utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i loven.

§ 8 Ikrafttredelse
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

§ 9 Endringer i andre lover
Fra det tidspunktet loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i lov 7. juni 2002 nr. 19 om personnavn:

§ 10 andre ledd første punktum skal lyde:
Personer over 16 år kan ikke ta, endre eller sløyfe fornavn eller etternavn mer enn en gang hvert tiende år.

§ 12 skal lyde:
§ 12 Melding om navn for barn

Melding om å ta, endre eller sløyfe navn for noen som ikke har fylt 16 år, skal fremsettes av den eller de som har foreldreansvaret, eller disse må ha samtykket i meldingen. Gjelder meldingen et barn over 12 år, må også barnet selv ha samtykket. Selv om det ikke foreligger samtykke etter første eller annet punktum, kan meldingen godtas dersom det foreligger særlig grunn.

Gjelder meldingen en person som har endret juridisk kjønn etter lov om endring av juridisk kjønn § 4 andre ledd andre punktum, er det tilstrekkelig med samtykke fra en av dem som har foreldreansvaret.

Olemic Thommessen
president

* * *
Loven som vedtaget hos Stortinget.
Loven som vedtaget i pdf-format hos Stortinget.
Stortingets journal over lovforslagets behandling.

Norsk lovforslag 74 L om juridisk kønsskifte fremlagt den 18. marts 2016.

Vist 0 gange.
Norge

Norge

Den norske regering fremsatte den 18. marts 2016 lovforslag (74 L (2015-2016) om indførelse af juridisk kønsskifte.
Det norske arbejde med at indføre juridisk kønsskifte påbegyndtes i efteråret 2013.
Den 25. juni 2015 sendte den norske regering et lovforslag om juridisk kønsskifte i offentlig høring.
En væsentlig ændring i det nu fremsatte lovforslag i forhold til lovforslaget af 25. juni 2015 er, at aldersgrænsen for, at børn med forældrens samtykke kan søge om juridisk kønsskifte blev nedsat fra 7 til 6 år. Begrundelsen var, at disse børn dermed kunne få juridisk kønsskifte inden de startede i skolen.
En væsentlig forskel i forhold til de danske regler om juridisk kønsskifte er, at det norske lovforslag ikke indeholder en reflektionsperiode. Det fandtes ganske enkelt ikke nødvendigt.
Lovforslaget indeholder også forslag til ændring af den norske navnelov.

Herunder gengives det norske lovforslag.

Forslag til lov om endring av juridisk kjønn

§ 1 Definisjon
Med juridisk kjønn menes det kjønnet en person er registrert med i Folkeregisteret.

§ 2 Rett til å endre juridisk kjønn
Personer som er bosatt i Norge og som opplever å tilhøre det andre kjønnet enn det vedkommende er registrert med i Folkeregisteret, har rett til å få endret sitt juridiske kjønn. Departementet kan gi forskrift om at loven skal gjelde for norske statsborgere bosatt i utlandet.

§ 3 Endring av juridisk kjønn for personer som er satt under vergemål
En person som er satt under vergemål etter vergemålsloven, søker selv om endring av juridisk kjønn.

§ 4 Endring av juridisk kjønn for barn
Barn som har fylt 16 år kan selv søke om endring av juridisk kjønn.

Barn mellom 6 og 16 år må søke om endring av juridisk kjønn sammen med den eller de som har foreldreansvar for barnet. Dersom foreldre har felles foreldreansvar, men søknaden fremmes sammen med bare en av dem, kan det juridiske kjønnet likevel endres dersom dette er til barnets beste.

Søknad om endring av juridisk kjønn for barn under 6 år fremmes av den eller de som har foreldreansvar for barnet. Barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter om det saken gjelder, skal informeres og gis mulighet til å uttale seg før søknaden fremmes. Det er et vilkår for endring at barnet har en medfødt usikker somatisk kjønnsutvikling. Søker må legge frem dokumentasjon på tilstanden fra helsepersonell.

§ 5 Behandlingen av søknader om å endre juridisk kjønn
Søknader om å endre juridisk kjønn behandles av skattekontoret (folkeregistermyndigheten). Skattekontorets vedtak i sak om endring av juridisk kjønn kan påklages til Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

Søknader fra barn mellom 6 og 16 år som etter § 4 andre ledd andre punktum fremmes sammen med bare en av dem som har foreldreansvar, behandles av Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Fylkesmannens vedtak kan påklages til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten.

§ 6 Rettslige konsekvenser av å endre juridisk kjønn
Det juridiske kjønnet skal legges til grunn ved anvendelsen av andre lover og forskrifter. Fødselskjønnet skal likevel legges til grunn dersom det er nødvendig for å etablere foreldreskap og foreldreansvar etter barneloven. En person som endrer sitt juridiske kjønn, beholder rettigheter og plikter som følge av farskap, morskap eller medmorskap.

Regler som gjelder om eller for en kvinne som føder barn, gjelder på samme måte for en person som føder barn etter å ha endret juridisk kjønn.

§ 7 Forskrifter
Departementet kan gi forskrift om utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i loven.

§ 8 Ikrafttredelse
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

§ 9 Endringer i andre lover
Fra det tidspunktet loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i lov 7. juni 2002 nr. 19 om personnavn:

§ 10 andre ledd første punktum skal lyde:
Personer over 16 år kan ikke ta, endre eller sløyfe fornavn eller etternavn mer enn en gang hvert tiende år.

§ 12 skal lyde:
§ 12 Melding om navn for barn
Melding om å ta, endre eller sløyfe navn for noen som ikke har fylt 16 år, skal fremsettes av den eller de som har foreldreansvaret, eller disse må ha samtykket i meldingen. Gjelder meldingen et barn over 12 år, må også barnet selv ha samtykket. Selv om det ikke foreligger samtykke etter første eller annet punktum, kan meldingen godtas dersom det foreligger særlig grunn.

Gjelder meldingen en person som har endret juridisk kjønn etter lov om endring av juridisk kjønn § 4 andre ledd andre punktum, er det tilstrekkelig med samtykke fra en av dem som har foreldreansvaret.

* * *
Den norske regerings journal over lovforslaget (74 L (2015-2016) med status for sagsgangen.
Det norske lovforslag (74 L (2015-2016) hos den norske regering.
Det norske lovforslag (74 L (2015-2016) med kommentarer hos den norske regering i pdf-format.

Norsk lovforslag af 25. juni 2015 giver mulighed for juridisk kønsskifte fra en person er fyldt 7 år.

Vist 0 gange.
Norge

Norge

Den norske regering, Helse- og omsorgsdepartementet, sendte den 25. juni 2015 et lovforslag i høring.
Lovforslaget skal gøre det enkelt at få juridisk kønsskifte og indebærer blandt andet, at det nuværende krav om sterilisering og medicinsk behandling fjernes, og at juridisk kønsskifte adskilles fra medicinsk og kirurgisk kønsskiftebehandling.
Lovforslaget betyder, hvis det vedtages, at den enkelte ved at udfylde en ansøgning har ret til at få juridisk kønsskifte.
Det foreslås, at unge over 16 år selvstændigt og uden forældrenes samtykke kan ansøge og få juridisk kønsskifte.
Børn mellem 7 og 16 år kan med forældrens samtykke også få juridisk kønsskifte.
Børn under 7 år kan med forældrens samtykke få juridisk kønsskifte såfremt der kan fremlægge dokumentation fra en sundhedsperson om, at barnet har “en medfødt usikker somatisk kønsudvikling”, hvilket vil sige interkønnede børn.

Høringsfristen udløber den 15. november 2015.

Der er ikke nogen reflektionsperiode, som i de danske regler.

* * *
Forslag til lov om endring av juridisk kjønn

§ 1 Med juridisk kjønn menes det kjønnet en person er registrert med i Folkeregisteret.
§ 2 Person som er bosatt i Norge og som opplever å tilhøre det andre kjønnet enn det vedkommende er registrert med i Folkeregisteret, har rett til å få endret sitt juridiske kjønn.
§ 3 En person som har endret sitt juridiske kjønn, kan endre tilbake til sitt tidligere juridiske kjønn etter reglene i § 2.
§ 4 Barn som har fylt 16 år kan selv søke om endring av juridisk kjønn.
Barn mellom 7 Om og 16 år må søke om endring av juridisk kjønn sammen med den eller de som har foreldreansvar.
Søknad om endring av juridisk kjønn for barn under 7 år fremmes av den eller de som har foreldreansvar for barnet. Barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter om det saken gjelder, skal informeres og gis mulighet til å uttale seg før søknaden fremmes. Det er et vilkår for endring at barnet har en medfødt usikker somatisk kjønnsutvikling. Søker må legge frem dokumentasjon fra helsepersonell på tilstanden.
§ 5 Søknad om endring av juridisk kjønn behandles av skattekontoret (folkeregistermyndigheten). Skattekontorets vedtak i sak om endring av juridisk kjønn kan påklages til Fylkesmannen i Oslo og Akershus.
§ 6 Det juridiske kjønnet skal legges til grunn ved anvendelsen av andre lover og forskrifter. Det kroppslige kjønnet skal likevel legges til grunn dersom det er nødvendig for å etablere foreldreskap og foreldreansvar etter barneloven. En person som endrer sitt juridiske kjønn vil beholde rettigheter og plikter som følge av farskap, morskap eller medmorskap.
En person som har endret sitt juridiske kjønn uten å gjennomgå kjønnsbekreftende behandling, opparbeider seg rettigheter og plikter knyttet til svangerskap og fødsel basert på sitt kroppslige kjønn.
§ 7 Departementet kan gi forskrift om utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i loven.

* * *
(§ 8 indeholder bestemmelser om forskellige ændring af andre love).

* * *
Høringsnotat med “Forslag til lov om endring av juridisk kjønn” hos den norske regering i pdf-format.
Pressemeddelelse af 25. juni 2015 fra den norske regering om høringen om lovforslaget.
Status for lovforslaget hos den norske regering.

Norge forbereder indførelse af juridisk kønsskifte. Efteråret 2013.

Vist 0 gange.
Norge

Norge

I efteråret 2013 nedsatte det norske Helsedirektoratet en ekspertruppe, som skulle gennemgå og foreslå ændringer i den norske ordning for juridisk kønsskifte.
Ekspertruppen fik følende mandat:

  1. Gjennomgå nasjonale og internasjonale retningslinjer, veiledere, prosedyrer mv. som gjelder diagnostikk, behandling og oppfølging av personer med transseksualisme og transpersoner.
  2. Gjennomgå eksisterende utrednings- og behandlingstilbud i Norge til personer med transseksualisme og transpersoner.
  3. Gjennomgå gjeldende regelverk og forvaltningspraksis i saker som gjelder endring av juridisk kjønn, samt vurdere om disse er i tråd med Norges menneskerettslige forpliktelser.
  4. Vurdere hvorvidt kravet om sterilisering bør bortfalle og konsekvenser av et eventuelt bortfall av kravet.
  5. Vurdere hvilke kriterier som bør gjelde for endring av juridisk kjønn.
  6. Vurdere behovene for og foreslå endringer i dagens pasient- og behandlingstilbud, samt eventuelle andre tiltak for å sikre personer med transseksualisme og transpersoner helhetlige og gode pasientforløp i alle deler av helsetjenestene. Herunder ligger også å vurdere behov for egne retningslinjer for fagområdene.
  7. Vurdere økonomiske og administrative konsekvenser av foreslåtte tiltak.

Ekspertgruppen afleverede den 15. december 2014 en delrapport med anbefalinger om vilkår for juridisk kønsskifte.
I rapporten anbefaledes det, at
  • endring av juridisk kjønn gjøres til en lovbestemt rettighet, atskilt fra medisinske og behandlingsmessige forhold.
  • endring av juridisk kjønn skal baseres på den enkeltes subjektive opplevelse av eget kjønn og beslutning om kjønnstilhørighet, uten krav til diagnose, sterilisering eller annen medisinsk behandling.
  • en ny ordning bør bygge på en erklæringsmodell, ved at de som opplever mangel på samsvar mellom egen kjønnsidentitet og registrert kjønnsstatus kan få endret juridisk kjønn ved å sende inn en egenerklæring.

Ekspertgruppen drøftet også behovet for:
  • en innlagt refleksjonsperiode, som i Danmark. Flertallet anbefalte ikke et slikt krav.
  • begrensninger i hvor ofte det kan søkes om endret kjønnsstatus. Gruppen mente at reendring av juridisk kjønn bør kunne gjøres dersom særlige grunner tilsier det.
  • aldersgrenser. Myndighetsalder (18 år) bør ifølge gruppen legges til grunn som hovedregel. Den foreslo at personer fra 16 til 18 år skal kunne få endret juridisk kjønn dersom ingen av foreldrene motsetter seg det. Hvis en av foreldrene motsetter seg begjæringen, anbefalte gruppen at saken avgjøres av Fylkesmannen. Fra 12 til 16 år kan foreldre begjære endring såfremt barnet ønsker det. Fra 0 til 12 år kan endring skje etter foreldrenes begjæring og utifra sakkyndig vurdering som bekrefter at behovet for endring av juridisk kjønn er til stede.

Den 10. april 2015 afleverede ekspertruppen sin endelige rapport, som blev sendt i offentlig høring.
Den 25. juni 2015 sendte Helse- og omsorgsdepartementet et lovforslag udarbejdt med baggrund i ekspertgruppens rapport og de indkomne høringssvar i offentlig høring.

Norsk lov om forbud mod diskrimination på grund af seksuel orientering, kønsidentitet og kønsudtryk. Vedtaget 10. juni 2013. Ikrafttrædelse 1. januar 2014.

Vist 0 gange.
Stortinget, Oslo, Norge. Foto: Dmitry Valberg.

Stortinget, Oslo, Norge.
Foto: Dmitry Valberg.

Stortinget i Norge vedtog den 10. juni 2013 en lov om forbud mod diskrimination på grund af seksuel orientering, kønsidentitet og kønsudtryk med ikrafttrædelse den 1. januar 2014.

Herunder gengives loven i sin helhed.

Innhold
  1. vedtak til lov om forbud mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk (diskrimineringsloven om seksuell orientering)
  2. Kapittel 1 Formål og virkeområde
  3. Kapittel 2 Forbud mot diskriminering
  4. Kapittel 3 Aktivt likestillingsarbeid
  5. Kapittel 4 Supplerende regler i arbeidsforhold
  6. Kapittel 5 Håndheving, bevisbyrde og reaksjoner
  7. Kapittel 6 Ikrafttredelse m.m.
[Til innhold] I Stortingets møte 10. juni 2013 ble det gjort slikt
vedtak til lov om forbud mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk (diskrimineringsloven om seksuell orientering)

[Til innhold] Kapittel 1 Formål og virkeområde
§ 1 Formål

Lovens formål er å fremme likestilling uavhengig av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Likestilling innebærer:
  1. likeverd,
  2. like muligheter og rettigheter,
  3. tilgjengelighet og
  4. tilrettelegging.

§ 2 Lovens saklige virkeområde
Loven gjelder på alle områder i samfunnet, med unntak av familieliv og andre rent personlige forhold.

§ 3 Lovens stedlige virkeområde
Loven gjelder i hele landet, herunder på Svalbard og Jan Mayen. Loven gjelder også på faste og flyttbare installasjoner i virksomhet på norsk kontinentalsokkel, på norske skip og norske luftfartøyer.
Kongen gir forskrift om lovens anvendelse for utsendte arbeidstakere, jf. arbeidsmiljøloven § 1-7.

§ 4 Ufravikelighet
Bestemmelsene i denne loven kan ikke fravikes ved avtale.

[Til innhold] Kapittel 2 Forbud mot diskriminering
§ 5 Hovedregel om forbud mot diskriminering
Diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk er forbudt. Forbudet gjelder diskriminering på grunn av faktisk, antatt, tidligere eller fremtidig seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. Forbudet gjelder også diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk til en person som den som diskrimineres har tilknytning til.
Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter § 6 eller § 7. Med direkte forskjellsbehandling menes en handling eller unnlatelse som har som formål eller virkning at en person blir behandlet dårligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer stilles dårligere enn andre, og at dette skjer på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk.

§ 6 Lovlig forskjellsbehandling
Forskjellsbehandling er ikke i strid med forbudet i § 5 når:
  1. den har et saklig formål,
  2. den er nødvendig for å oppnå formålet og
  3. det er et rimelig forhold mellom det man ønsker å oppnå og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles dårligere.
§ 7 Positiv særbehandling
Positiv særbehandling på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk er ikke i strid med forbudet i § 5 dersom:
  1. særbehandlingen er egnet til å fremme lovens formål,
  2. det er et rimelig forhold mellom det man ønsker å oppnå og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles dårligere og
  3. særbehandlingen opphører når formålet med den er oppnådd.

§ 8 Forbud mot trakassering
Trakassering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk er forbudt. Med trakassering menes handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker eller har til formål å virke krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende.

§ 9 Forbud mot gjengjeldelse
Det er forbudt å gjøre gjengjeld mot noen som har fremmet klage om brudd på denne loven, eller som har gitt uttrykk for at klage kan bli fremmet. Dette gjelder ikke dersom klageren har opptrådt grovt uaktsomt. Forbudet gjelder også overfor vitner i en klagesak.

Det er forbudt å gjøre gjengjeld mot noen som unnlater å følge en instruks som er i strid med § 10.

§ 10 Forbud mot instruks
Det er forbudt å instruere noen om å diskriminere, trakassere eller gjøre gjengjeld i strid med denne loven.

§ 11 Forbud mot medvirkning
Det er forbudt å medvirke til å diskriminere, trakassere, gjøre gjengjeld eller instruere i strid med denne loven.

[Til innhold] Kapittel 3 Aktivt likestillingsarbeid
§ 12 Offentlige myndigheters plikt til aktivt likestillingsarbeid
Offentlige myndigheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling uavhengig av seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk.

§ 13 Arbeidslivets organisasjoners aktivitetsplikt
Arbeidslivets organisasjoner skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme lovens formål innenfor sitt virkefelt.

§ 14 Organisasjoners og utdanningsinstitusjoners plikt til å forebygge og forhindre trakassering
Ledelsen i organisasjoner og utdanningsinstitusjoner skal innenfor sitt ansvarsområde forebygge og søke å hindre at det forekommer trakassering i strid med § 8.

[Til innhold] Kapittel 4 Supplerende regler i arbeidsforhold
§ 15 Diskrimineringsforbudet i arbeidsforhold
Forbudene i kapittel 2 gjelder alle sider av et ansettelsesforhold. Dette omfatter blant annet:
  1. utlysning av stilling,
  2. ansettelse, omplassering og forfremmelse,
  3. opplæring og kompetanseutvikling,
  4. lønns- og arbeidsvilkår og
  5. opphør av ansettelsesforholdet.

Første ledd gjelder tilsvarende for arbeidsgiveres valg og behandling av selvstendig næringsdrivende og innleide arbeidstakere.

§ 16 Forbud mot innhenting av opplysninger ved ansettelse
En arbeidsgiver må ikke i ansettelsesprosessen, herunder under intervju eller på annen måte, innhente opplysninger om søkerens seksuelle orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Dette gjelder likevel ikke opplysninger om søkerens samlivsform dersom:
  1. innhentingen av opplysningene er begrunnet i stillingens karakter eller
  2. det inngår i formålet for virksomheten å fremme bestemte religiøse, kulturelle eller politiske syn, og arbeidstakerens stilling vil være av betydning for gjennomføringen av formålet.

Dersom slike opplysninger vil bli krevet, må dette angis i utlysningen av stillingen.

§ 17 Arbeidsgivers opplysningsplikt overfor arbeidssøker
En arbeidssøker som mener seg forbigått i strid med denne loven, kan kreve at arbeidsgiveren skriftlig gir opplysninger om den som ble ansatt. Arbeidsgiver skal opplyse om utdanning, praksis og andre formelle kvalifikasjoner.

§ 18 Arbeidsgivers opplysningsplikt om lønn
En arbeidstaker som har mistanke om diskriminering ved lønnsfastsettelsen, kan kreve at arbeidsgiver skriftlig opplyser om lønnsnivå og kriteriene for fastsettelsen av lønn for den eller de vedkommende sammenlikner seg med.
Den som mottar opplysninger om lønn i medhold av denne bestemmelsen, har taushetsplikt og skal underskrive en taushetserklæring. Dette gjelder ikke opplysninger som omfattes av offentleglova.
Arbeidsgiver som utleverer lønnsopplysninger om en ansatt etter denne bestemmelsen skal samtidig informere vedkommende om hvilke opplysninger som er utlevert, og til hvem.

§ 19 Arbeidsgivers aktivitetsplikt
Arbeidsgivere skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme lovens formål innenfor sin virksomhet. Aktivitetsplikten omfatter blant annet rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, forfremmelse, utviklingsmuligheter og beskyttelse mot trakassering. Aktivitetsplikten gjelder for:
  1. arbeidsgivere i privat sektor som jevnlig sysselsetter mer enn 50 ansatte og
  2. arbeidsgivere i offentlig sektor.

§ 20 Arbeidsgivers redegjørelsesplikt
Arbeidsgivere skal redegjøre for likestillingstiltak som er iverksatt og som planlegges iverksatt for å oppfylle aktivitetsplikten etter § 19.
Redegjørelsesplikten gjelder for virksomheter som har aktivitetsplikt etter § 19 og som i lov er pålagt å utarbeide årsberetning. Disse skal ta redegjørelsene inn i virksomhetens årsberetning.
Redegjørelsesplikten gjelder også for offentlige myndigheter og offentlige virksomheter som ikke er pålagt å utarbeide årsberetning. Disse skal ta redegjørelsene inn i årsbudsjettet.

§ 21 Arbeidsgivers plikt til å forebygge og forhindre trakassering
Arbeidsgivere skal forebygge og søke å hindre at det forekommer trakassering i strid med § 8.

[Til innhold] Kapittel 5 Håndheving, bevisbyrde og reaksjoner
§ 22 Håndheving av loven
Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda skal håndheve og medvirke til gjennomføringen av denne loven, jf. diskrimineringsombudsloven. Ombudet og nemnda skal likevel ikke håndheve reglene om:
  1. aktivt likestillingsarbeid i kapittel 3 og § 19,
  2. behandling av lønnsopplysninger i § 18 andre ledd eller
  3. oppreisning og erstatning i § 24.
§ 23 Bevisbyrde
Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis:
  1. det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering og
  2. den ansvarlige ikke sannsynliggjør at diskriminering likevel ikke har funnet sted.

Dette gjelder ved påståtte brudd på bestemmelsene i kapittel 2 og §§ 15 og 16.

§ 24 Oppreisning og erstatning
Den som er blitt diskriminert kan kreve oppreisning og erstatning. Dette gjelder ved brudd på bestemmelsene i kapittel 2 og §§ 15 og 16.
I ansettelsesforhold gjelder ansvaret uavhengig av om arbeidsgiveren kan bebreides for diskrimineringen. På andre samfunnsområder gjelder ansvaret dersom den som har diskriminert kan bebreides for dette.
Erstatningen skal dekke økonomisk tap som følge av diskrimineringen. Oppreisning for ikke-økonomisk skade fastsettes til det som er rimelig ut fra skadens omfang og art, partenes forhold og omstendighetene for øvrig.
Disse reglene begrenser ikke personens rett til å kreve oppreisning og erstatning etter alminnelige erstatningsregler.

§ 25 Organisasjoners adgang til å opptre som fullmektig
I saker som behandles av Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda, kan en organisasjon som helt eller delvis har til formål å arbeide mot diskriminering brukes som fullmektig.
I saker for domstolene kan en person utpekt av og med tilknytning til en organisasjon som helt eller delvis har til formål å arbeide mot diskriminering, brukes som prosessfullmektig. Dette gjelder ikke for Høyesterett. Retten kan nekte å godta en prosessfullmakt hvis det etter rettens skjønn er fare for at prosessfullmektigen ikke har tilstrekkelige kvalifikasjoner til å ivareta partens interesser på en tilfredsstillende måte. En prosessfullmektig skal ved siden av fullmakt som nevnt i tvisteloven § 3-4 til samme tid fremlegge skriftlig orientering fra organisasjonen om prosessfullmektigens kvalifikasjoner.

[Til innhold] Kapittel 6 Ikrafttredelse m.m.
§ 26 Ikrafttredelse
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

§ 27 Videreføring av forskrifter
Forskrifter gitt i medhold av lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. og lov 9. juni 1978 nr. 45 om likestilling mellom kjønnene gjelder også etter at loven her har trådt i kraft.

Dag Terje Andersen
president

[Til innhold]

* * *
Loven hos Stortinget i Norge.
Lovens sagsgang fra fremsættelse til vedtagelse og ikrafttrædelse.
Lovforslaget – Prop. 88 L – som dannede grundlag for loven. (Prop er forkortelse for proposisjon, der betyder lovforslag).

L 123. Spgsm. 1 af 15. marts 2010 om retsvirkningerne af kirkelig vielser i Norge og Sverige. Svar 6. maj 2010.

Vist 57 gange. Den 15. marts 2010 stillede Retsudvalget på foranledning af Lone Dybkjær (RV) m.fl. spørgsmål 1 vedrørende L 123 – Samling: 2009-10 – om retsvirkningerne af kirkelig vielser af både heteroseksuelle og homoseksuelle par i Norge og Sverige til justitsminister, Lars Barfoed, der svarede den 6. maj 2010.

Spørgsmål
Ministeren bedes redegøre for retsvirkningerne af kirkelig vielser af både heteroseksuelle og homoseksuelle par i Norge og Sverige og i den forbindelse redegøre for selve ritualet og en generel redegørelse for den kønsneutrale ægteskabslovgivning i de to lande.

Svar
Som anført i den foreløbige besvarelse af spørgsmålet har Justitsministeriet anmodet Justitiedepartementet i Sverige og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet i Norge om de ønskede oplysninger. De svenske og norske myndigheder har fremsendt vedlagte redegørelser [1], hvortil der henvises.

* * *
[Retur]Note af Tina Thranesen.
  1. Uddrag af de norske og svenske myndigheders redegørelser.
    • Af den norske redegørelse fremgår bl.a.
      Den 1. januar 2009 trådte nye regler om ægteskab i kraft som følge af ændringer i ægteskabsloven vedtaget af Stortinget den 17. juni 2008.
      Det følger nu af ægteskabsloven lovens § 1, at to personer af modsatte eller samme køn kan indgå ægteskab.
      Det er foretaget ændringer i den borgerlige vielsesformular.
      Vielse kan foretages af godkendte religiøse trossamfund og humanistiske organisationer.
      De har fået mulighed for at vie homoseksuelle, men ikke pligt til at gøre det.
      Den norske Kirke har endnu ikke lavet et nyt vielsesritual, hvorfor det endnu ikke er muligt for homoseksuelle at blive viet i kirken. De kan endnu kun få en borgerlig vielse.
      De norske myndigheders redegørelse af 13. april 2010 i pdf-format.

    • Af den svenske redegørelse fremgår bl.a.
      Den 1. maj 2009 trådte nye regler om ægteskab og vielse i kraft. En persons køn har ikke længere betydning for muligheden for at indgå ægteskab. Ægteskabsloven og andre bestemmelser, som vedrører ægtefæller, er gjort kønsneutrale og loven (1994: 1117) om registreret partnerskab er ophævet.
      Ændringer til ægteskabsloven betyder, at to personer af samme køn kan indgå ægteskab under de samme betingelser som par af forskelligt køn. Bestemmelser i ægteskabsloven gælder på samme måde, uanset om ægtefællerne er af forskelligt køn eller samme køn.
      Muligheden for indgå registret partnerskab er ophørte med udgangen af april 2009.
      Et eksisterende registreret partnerskab forbliver gyldigt, men kan umiddelbart ændres til et ægteskab.
      De religiøse trossamfund har fået tilladelse til, men ikke pligt til at forrette vielser af personer af samme køn.
      De svenske myndigheders redegørelse af 12. april 2010 i pdf-format.

* * *
Folketingets journal vedrørende spørgsmålet og svaret.
Spørgsmålet og svaret i pdf-format hos Folketinget.
Bilag i pdf-format med de svenske og norske myndigheders redegørelser på Folketingets hjemmeside.

Den norske ægteskabslov blev ændret den 19. december 2008, så den ligestiller heteroseksuelle og homoseksuelle par.

Vist 194 gange.
Norge

Norge

Den norske ægteskabslov er fra den 4. juli 1991 med ikrafttrædelse den 1. januar 1993. Den 19. december 2008 med ikrafttrædelse den 1. januar 2009 blev væsentligt ændret, så den ligestiller heteroseksuelle og homoseksuelle par. Samtidig blev partnerskabsloven ophævet.

Uddrag af ægteskabsloven. (På norsk).
§ 1. Kjønn
To personer av motsatt eller samme kjønn kan inngå ekteskap.
Tilføyd ved lov 27 juni 2008 nr. 53 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 27 juni 2008 nr. 745), tidligere § 1 endret paragraftall til § 1a.

§ 11. Fremgangsmåten ved vigsel.
Ekteskap inngås ved at brudefolkene møter for en vigsler. Mens begge er til stede, skal de erklære at de ønsker å inngå ekteskap med hverandre. Deretter skal vigsleren erklære dem for ektefolk.

§ 12. Vigslere.
Vigslere er:
  1. prest i Den norske kirke, og prest eller forstander i et registrert trossamfunn, eller seremonileder eller tilsvarende i livssynssamfunn som mottar tilskudd etter lov 12. juni 1981 nr. 64 om tilskott til livssynssamfunn når Kongen har godkjent formen for inngåelse av ekteskap.
  2. notarius publicus – også utenfor det vanlige embetsdistriktet
  3. norsk utenrikstjenestemann, jf lov om utenrikstjenesten § 17.
  4. særskilt vigsler oppnevnt av departementet i tilfeller der det er behov for det på grunn av lange avstander eller av andre grunner. Oppnevningen gjelder for fire år av gangen.

Departementet kan ved forskrift gi utfyllende regler om tildeling og tilbaketrekking av vigselsrett for seremonileder eller tilsvarende i livssynssamfunn.

§ 13. En vigslers adgang til å nekte å foreta vigsler.
En vigsler som nevnt i § 12 bokstav a, kan nekte å foreta vigsel dersom en av brudefolkene ikke er medlem av trossamfunnet eller livssynssamfunnet, eller ingen av dem tilhører menigheten.
En kirkelig vigsler kan også nekte å foreta vigsel dersom en av brudefolkene er skilt og den tidligere ektefellen lever, eller dersom brudefolkene er av samme kjønn.

Lovdata: Ægteskabsloven – lov nr. 47 af 4. juli 1991 med senere ændringer.
Lovdata: Lov nr. 53 af 27. juni 2008 med senere ændringer, om ændringer i ægteskabsloven, børneloven, adoptionsloven, bioteknologiloven mv. (fælles ægteskabslov for heteroseksuelle og homoseksuelle par).

* * *
Sammenfatning af ægteskabslovens bestemmelser om vilkår for at indgå ægteskab og om selve vielsen. (På norsk).
Vilkår for å inngå ekteskap:
  1. To personer av motsatt kjønn eller to personer av samme kjønn kan inngå ekteskap.
  2. Den som ønsker å inngå ekteskap må være 18 år.
  3. Dersom noen under 18 år ønsker å gifte seg, må de ha samtykke fra den/de som har foreldreansvaret og fra fylkesmannen. Fylkesmannen kan bare gi slik tillatelse når det foreligger sterke grunner for å inngå ekteskap.
  4. Man kan ikke gifte seg med noen i rett opp- eller nedstigende linje (dvs. foreldre og barn) eller med sine egne søsken eller halvsøsken. Fetter og kusine kan gifte seg med hverandre. Det samme kan tante og nevø eller onkel og niese.
  5. Man kan ikke gifte seg når man allerede er gift eller registrert som partner.
  6. De som skal gifte seg i Norge må ha lovlig opphold i landet.
  7. Dersom et eventuelt tidligere ekteskap eller partnerskap er opphørt, ved skilsmisse eller død, må skifte av tidligere fellesbo være påbegynt eller gjennomført.
  8. Før ekteskap kan inngås, må det kontrolleres at vilkårene for å inngå ekteskap er oppfylt. Det er folkeregisteret som prøver ekteskapsvilkårene.
  9. En person som er bosatt i utlandet må ha med seg en ekteskapsattest for å kunne gifte seg i Norge. Denne attesten forteller at det etter hjemlandets lov ikke er noe til hinder for at han eller hun inngår ekteskap i Norge. Svært mange andre land krever en slik attest fra personer bosatt i Norge, hvis de skal gifte seg i utlandet.

Vigselen:
Ekteskap inngås ved at brudefolkene møter for en vigsler. Mens begge er til stede skal de erklære at de ønsker å inngå ekteskap med hverandre. Deretter skal vigsleren erklære dem for ektefolk. Minst to vitner skal være til stede under vigselen.

Disse kan utføre vigsler etter ekteskapsloven:
  1. prest i Den norske kirke
  2. forstander i registrert trossamfunn som har vigselsrett
  3. sermonileder eller tilsvarende i livssynssamfunn
  4. notarius publicus (dvs. dommer med notarius publicus-funksjon)
  5. norsk utenrikstjenestemann

Utenlandsk diplomatisk tjenestemann kan få tillatelse til å utføre vigsler i Norge. Ingen av brudefolkene kan være norske statsborgere, og minst en av den må være bosatt i det landet vigsleren hører til.

Enkelte utenlandske prester kan også ha fått tillatelse til å utføre vigsler.

Trossamfunn kan søke fylkesmannen om å bli registrert. Registrerte trossamfunn kan søke Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir) om å bli tildelt vigselsrett. I trossamfunn med vigselsrett er det bare den som er registrert (hos fylkesmannen) som forstander som kan utføre vigsler. Dersom en annen person utfører vigsler, vil disse bli ugyldige. Bufdir kan i ettertid godkjenne ugyldige vigsler dersom partene ønsker det og særlige grunner foreligger.

Borgerlig vielsesritual
I forbindelse med den nye ægteskabslov blev der med hjemmel i ægteskabslovens § 15 vedtaget et borgerlig vielsesritual, som gengives herunder. (På norsk).

Borgerlig vigselsformular
Form for borgerlig vigsel

  Kjære brudepar
-Navnet på brudeparet-
Dere har kommet hit i dag for å bli viet til ektepar.
Jeg vil minne dere om hvilken stor og viktig begivenhet det er når to mennesker velger å leve sammen i ekteskap.
Ved å inngå ekteskap, lover dere hverandre samhold og støtte i alle livets forhold, både i medgang og i motgang.
Men dere lover hverandre mer:
Ekteskapet innebærer at dere lover hverandre kjærlighet og troskap. Det å love hverandre kjærlighet for resten av livet, er det vanskeligste løfte vi kan gi et menneske. Det krever at dere setter dere høye mål for samlivet, og det krever deres oppriktige vilje til å strekke dere mot disse målene, i dag og i tiden som ligger foran. Det er dette dere lover hverandre her i dag.
Ved å inngå ekteskap, blir dere en enhet, men dere fortsetter også å være to selvstendige og likestilte mennesker. Det er ingen motsetning mellom kjærlighet og samhold på den ene siden, og frihet og selvstendighet på den andre Kjærlighet er også å vise respekt for hverandre.
Det er en rett jeg har, men også en plikt som er pålagt meg etter loven, å legge dere to nå alvorlig på hjertet at dere skal leve etter det løftet som dere gir hverandre her.

Og nå:
(vigsleren sier til kvinnen i det heterofile paret/den yngste personen i det homofile eller lesbiske paret)
Jeg spør deg først (det fulle navnet på kvinnen eller den yngste personen)
Vil du ha (det fulle navnet på mannen eller den eldste personen i det homofile eller lesbiske paret), som står ved din side til din ektefelle?
(Når kvinnen eller den yngste personen i det homofile eller lesbiske paret har svart ja, sier vigsleren til mannen eller den eldste personen i det homofile eller lesbiske paret):
Så spør jeg deg, (det fulle navnet på mannen eller den eldste personen i det homofile eller det lesbiske paret):
Vil du ha (det fulle navnet på kvinnen eller den yngste personen i det homofile eller det lesbiske paret), som står ved din side til din ektefelle?
(Når mannen eller den eldste i det homofile paret eller det lesbiske paret har sagt ja sier vigsleren):
Siden dere nå – i vitners nærvær – har lovet hverandre å leve sammen i ekteskap, erklærer jeg dere med dette for å være rette ektefolk.

Lovdata: FOR-2008-12-05-1285: Vedtak om endring i vedtak om borgerlig vigselsformular med senere ændringer.

* * *
Information fra den norske regering om ændringen af ægteskabsloven.
Den norske kirke og andre trossamfund har fået vielses, men ikke vielsespligt.
Det er opp til Den norske kirke at ændre liturgien for vielse. Før liturgien eventuelt bliver ændret, vil præster i Den norske kirke ikke kunne vie homoseksuelle par.
Stortinget vedtog en præcisering i ægteskapslovens § 16, som gør det klart, at et ægteskap er ugyldigt, hvis en prest i Den norske kirke ikke har fulgt liturgien fastsat af Kirkemøtet.

Indtil videre vil vielser for det meste nok ske som borgerlige vielser.
Præster eller forstandere i et registrert trossamfunn eller seremonileder eller tilsvarende i livssynssamfunn vil kunne vie. Det forudsætter, at Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har godkendt formen for indgåelse af ægteskap/vielsesritualet.

Partnerskapsloven blev ophævet den 1. januar 2009. Det indebærer, at det ikke længere vil være muligt at indgå nye partnerskaber i Norge.
Det vil være muligt at omregistrere et partnerskab til et ægteskab, hvis begge parter ønsker det. Det er folkeregistermyndigheden, som foretager omregistreringen. Et partnerskab, som ikke omregistreres vil fortsat bestå med samme retsvirkninger som et ægteskab.

Der er endvidere forklaring om lovens betydning i relation til kunstig befrugtning for lesbiske par og forhold omkring medmoderskab.

Barne-, Likestillings- og Inkluderingsdepartementet med information om ægteskabsloven.
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet bragte den 14. marts 2008 – altså før lovændringerne – en forklarende artikel om indholdet og betydningen af lovforslaget: Formål, ægteskabsloven, vielse og kirken/tros- og livssynssamfund, partnerskab/ægteskab, adoption, assisteret befrugtning, forældreskab – ændring af børneloven.

Handlingsplan af 25. juni 2008 fra den norske regering: Bedre livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner 2009-2012.

Vist 0 gange.
Handlingsplan af 25. juni 2008 fra den norske regering

Handlingsplan af 25. juni 2008 fra den norske regering

Titel Bedre livskvalitet for lesbiske,
homofile, bifile og
transpersoner 2009-2012
Udgivet af Norges regering
Barne- og Likestillingsdepartementet
Udgivet 25. juni 2008
Sprog Norsk
Antal sider 48

Handlingsplanen er fælles for lesbiske, bøsser, biseksuelle og transpersoner.

Forord til handlingsplanen:
Regjeringen har tatt en rekke grep for å fremme mangfoldet og styrke arbeidet mot diskriminering. Målet er et samfunn preget av åpenhet, toleranse og inkludering. Dette må også gjelde seksuell orientering og ulike kjønnsuttrykk. Stortinget har nylig vedtatt en felles ekteskapslov for homofile og heterofile par. Et eget utvalg, Diskrimineringslovutvalget, skal innen 1. juli 2009 legge fram forslag til en mer enhetlig diskrimineringslovgivning.

Mange lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (lhbt) har i dag gode liv. Lhbt-organisasjonene har synlige talspersoner i den offentlige debatten og i politikken. Levekårsundersøkelser viser samtidig at det i lhbt-befolkningen er en større andel som betegneregen livskvalitet som dårlig. Flere utsettes for vold og trakassering enn i befolkningen for øvrig. Både norsk og utenlandsk forskning viser at lhbt er til dels sterkt overrepresentert i gruppene med rusmisbruk og psykiske lidelser. Mange forsøker å begå selvmord. Det er dessverre en sammenheng mellom manglende aksept for ulike seksuelle orienteringer og kjønnsuttrykk, og forekomst av psykiske lidelser og rusmisbruk. Lhbt-ungdom er særlig utsatt. Dette fordrer arbeid med holdninger på alle nivåer og at det skjer en kunnskapsutvikling i de enkelte tjenester. For å lykkes med disse ambisjonene, må forskning, gode arbeidsmetoder og praktiske erfaringer på lhbt-området dokumenteres, systematiseres og gjøres lett tilgjengelig.

Gjennom denne handlingsplanen ønsker regjeringen å forankre lhbt-perspektivet innenfor alle politikkområder og hos berørte departementer. Vi vil integrere kunnskapen om lhbt-gruppens behov og utfordringer i de ulike offentlige tjenester. Lesbiske, homofile, bifile og transpersoner skal oppleve en skole uten risiko for mobbing og vold. Trusler om tvangsekteskap skal møtes med tilbud om støtte og krisehjelp. I arbeidslivet må verneombud og arbeidsgivere få kunnskap til å håndtere usynligøring og mobbing.

Arbeid for åpenhet og toleranse overalt i samfunnet må videreføres. Skole, arbeidsliv, venner og familie, idretts- og fritidssektoren må på banen. Helsesektoren må møte lhbt-personer i alle livsfaser med kunnskap, repsekt og omsorg. Her er det spennende og utfordrende oppgaver å ta fatt på for oss alle, og jeg håper mange vil bidra.

Oslo, 25. juni 2008

Anniken Huitfeldt
Barne- og likestillingsminister

Indholdsfortegnelse
Afsnit Tekst Side
1. Innledning 9
2. Begreper 13
3. Livsløpstilnærming i arbeidet med lesbiske, homofile, bifile og transpersoner 16
4. Forskning og kunnskapsutvikling 18
5. Skole og utdanning 21
6. Barne- og familiepolitikken 24
7. Fritid, idrett og frivillige organisasjoner 27
8. Arbeidsliv 30
9. Innvandring og integrering 32
10. Den samiske befolkningen og de nasjonale minoritetene 34
11. Likeverdige og gode helse- og omsorgstjenester 35
12. Rettslig stilling, politi og påtalemyndighet 41
13. Norge i det internasjonale samfunnet – bekjempe diskriminering av seksuelle minoriteter 44
  Referanseliste 46

To steder er der afsnit specifikt om transpersoner. De gengives herunder.

1.4 Politikken mod diskriminering – side 11
Diskrimineringslovgivningen
Likestilings- og diskrimineringsombudet har i sin praksis lagt til grunn at et vern mot diskriminering av transpersoner må innfortolkes i vernet mot kjønnsdiskriminering gitt i likestillingsloven. Denne praksis en er for øvrig i samsvar med den fortolkningen Den europeiske menneskerettsdomstol har av den europeiske menneskerettskonvensjonen, og EF-domstolens fortolkning av EUs direktiv om likebehandling av menn og kvinner.

Tiltak 51 Bedre oppfølging av barn og ungdom med alternativ kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk – Side 39
I Norge er det ingen systematisk oppfølging av barn og ungdom med alternative kjønnsuttrykk eller -identiteter, det vil si som “transer”. Det sexologiske fagmiljøet har uttrykt bekymring for at det foregår diagnostisering, behandling og sykeliggjøring av mennesker som kunne hatt godt utbytte av mer desentralisert oppfølging. Ofte er det slik at disse unge blir henvist til helsetjenestene på grunn av omgivelsenes reaksjoner på barnets uklare eller mangende identifisering med tradisjonelle kjønnsstereotypier eller på at barnet overskrider tradisjonelle stereotype kjønnsutrykk. For å unngå å forsterke skyld og skam hos barna det gjelder, er det viktig at personell i helse- og omsorgsektoren har kunnskaper og metodikk til å forstå den unges kjønn på en nyansert og ikke sykeliggjørende måte. I de sexologiske fagmiljøene er det gode erfaringer med lokale tiltak rettet mot de i barnets omgivelsene som forstyrres av barnets atlerd, for eksempel familie, barnehage eller skole. Barne- og likestillingsdepartementet skal i løpet av 2009, sammen med berørte departementer, vurdere tiltak på dette området.
Gjennomføring: 2009-2012
Ansvarlig: BLD (Barne- og Likestillingsdepartementet)

Handlingsplanen i sin helhed i pdf-format på den norske regerings hjemmeside.
Omtale af handlingsplanen på det norske Barne-, likestillings- og inkluderingdepartementets hjemmeside.

* * *
I juli måned 2011 udgav den norske regering, Barne- og Likestillingsdepartementet Statusrapport 2011 vedrørende handlingsplanen.

Transseksuelle er omfattet af den noeske diskriminationslov, fastslog Ligestillingsombudet den 14. maj 2005.

Vist 0 gange.
Norge

Norge

Da den norske diskriminationslov af 2005 ikke specifikt beskytter transseksuelle mod diskrimination, har Ligestillingsombudet af egen drift vurderet diskriminationsloven.
Ligestillingsombudets konklutionen er, at transseksuelle fuldt ud er omfattet af ligestillingslovens forbud mod diskrimination på grund af køn.

Ligestillingsombudets tekst på norsk

  Likestillingsloven gjelder også for kjønnsopererte

Dagens norske lovgivning har ingen egne bestemmelser som spesifikt beskytter transkjønnete mot diskriminering. I forbindelse med den nye diskrimineringsloven, har det blitt stilt spørsmål om hvilke diskrimineringsgrunnlag som skal omfattes. Likestillingsombudet gjorde derfor av eget tiltak en vurdering av om likestillingslovens kjønnsbegrep også skulle omfatte transkjønnete, slik at de fikk vern mot diskriminering etter likestillingslovens bestemmelser. Ombudets konklusjon var at transkjønnete måtte være omfattet og at disse dermed har et vern i form av likestillingslovens forbud mot forskjellsbehandling på grunn av kjønn. Diskrimineringsvernet gjelder fullt ut på alle de områder likestillingsloven regulerer. Fortolkningen av likestillingsloven er gjort i lys av dommer fra EF-domstolen og EMD (den Europeiske menneskerettighetsdomstol).

Med transkjønnete menes en person som har en annen kjønnsidentitet enn det fysiske kjønnet vedkommende har. Transkjønnete kan gjennomgå en kjønnsbekreftende prosess som består av psykiatrisk evaluering, hormonbehandling og kjønnsbekreftende kirurgi (såkalt kjønnsskifte).

Ombudet begrunnet sin konklusjon med at det å være transkjønnet er direkte knyttet til kjønn og kjønnsidentitet. Hvis vi legger til grunn en generell tilnærming om at all diskriminering som har med kjønn å gjøre omfattes av likestillingsloven, bør transkjønnete være omfattet av forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn. En transkjønnet vil kunne bli forskjellsbehandlet på grunn av sitt fysiske kjønn, men dersom den transkjønnete stilles dårligere enn både kvinner og menn i samme situasjon, oppstår det en form for tredje diskrimineringsgrunnlag – ikke bare kvinne/mann – perspektivet. Ved diskriminering av transseksuelle vil det være deres kjønnsidentitet og fordommer i samfunnet som medfører at de blir forskjellsbehandlet, noe som taler for at det å endre fra ett kjønn til et annet må omfattes av diskrimineringsbegrepet.

Saksnummer: 2005/072
Emne: rettsvern, transseksuelle, transkjønnete
Klager: eget tiltak
Lovanvendelse: § 3.0, § 1.0
Opprettet 14. mai 2005

I Norge gøres der fra flere sider en ihærdig indsats for at få betegnelsen transkønnet (på norsk transkjønnet) indført til erstatning for transseksuel.

* * *
Ligestillingsloven gælder også for transkønnede konstaterde det norske Ligestillingsombudet.
Den norske ligestillingslov af 2005.