Norges lov om juridisk kønsskifte. Vedtaget den 6. juni 2016 med ikrafttrædelse den 1. juli 2016.

Vist 0 gange.
Norge

Norge

Den norske lov om juridisk kønsskifte, der træder i kraft den 1. juli 2016, gør det muligt af for personer, der er fyldt 6 år og er bosat i Norge, at få juridisk kønsskifte.
Den norske regering sendte den 25. juni 2015 et lovforslag i høring om juridisk kønsskifte. Den nedre aldersgrænse var 7 år. Da lovforslaget om juridisk kønsskifte blev fremsat for Stortinget den 18. marts 2016 lovforslag (74 L 2015-2016) var den nedre aldersgrænse ændret til 6 år. Lovforslaget kom til første behandling den 30. maj 2016 og blev uændret vedtaget under anden behandlingen den 6. juni 2016.
Loven træder i kraft den 1. juli 2016.

Loven gengives herunder

I Stortingets møte 30. mai 2016 ble det gjort slikt
vedtak til lov om endring av juridisk kjønn

§ 1 Definisjon
Med juridisk kjønn menes det kjønnet en person er registrert med i folkeregisteret.

§ 2 Rett til å endre juridisk kjønn
Personer som er bosatt i Norge og som opplever å tilhøre det andre kjønnet enn det vedkommende er registrert med i folkeregisteret, har rett til å få endret sitt juridiske kjønn. Departementet kan gi forskrift om at loven skal gjelde for norske statsborgere bosatt i utlandet.

§ 3 Endring av juridisk kjønn for personer som er satt under vergemål
En person som er satt under vergemål etter vergemålsloven, søker selv om endring av juridisk kjønn.

§ 4 Endring av juridisk kjønn for barn
Barn som har fylt 16 år kan selv søke om endring av juridisk kjønn.

Barn mellom 6 og 16 år må søke om endring av juridisk kjønn sammen med den eller de som har foreldreansvar for barnet. Dersom foreldre har felles foreldreansvar, men søknaden fremmes sammen med bare en av dem, kan det juridiske kjønnet likevel endres dersom dette er til barnets beste.

Søknad om endring av juridisk kjønn for barn under 6 år fremmes av den eller de som har foreldreansvar for barnet. Barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter om det saken gjelder, skal informeres og gis mulighet til å uttale seg før søknaden fremmes. Det er et vilkår for endring at barnet har en medfødt usikker somatisk kjønnsutvikling. Søker må legge frem dokumentasjon på tilstanden fra helsepersonell.

§ 5 Behandlingen av søknader om å endre juridisk kjønn
Søknader om å endre juridisk kjønn behandles av skattekontoret (folkeregistermyndigheten). Skattekontorets vedtak i sak om endring av juridisk kjønn kan påklages til Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

Søknader fra barn mellom 6 og 16 år som etter § 4 andre ledd andre punktum fremmes sammen med bare en av dem som har foreldreansvar, behandles av Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Fylkesmannens vedtak kan påklages til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten.

§ 6 Rettslige konsekvenser av å endre juridisk kjønn
Det juridiske kjønnet skal legges til grunn ved anvendelsen av andre lover og forskrifter. Fødselskjønnet skal likevel legges til grunn dersom det er nødvendig for å etablere foreldreskap og foreldreansvar etter barneloven. En person som endrer sitt juridiske kjønn, beholder rettigheter og plikter som følge av farskap, morskap eller medmorskap.

Regler som gjelder om eller for en kvinne som føder barn, gjelder på samme måte for en person som føder barn etter å ha endret juridisk kjønn.

§ 7 Forskrifter
Departementet kan gi forskrift om utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i loven.

§ 8 Ikrafttredelse
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

§ 9 Endringer i andre lover
Fra det tidspunktet loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i lov 7. juni 2002 nr. 19 om personnavn:

§ 10 andre ledd første punktum skal lyde:
Personer over 16 år kan ikke ta, endre eller sløyfe fornavn eller etternavn mer enn en gang hvert tiende år.

§ 12 skal lyde:
§ 12 Melding om navn for barn

Melding om å ta, endre eller sløyfe navn for noen som ikke har fylt 16 år, skal fremsettes av den eller de som har foreldreansvaret, eller disse må ha samtykket i meldingen. Gjelder meldingen et barn over 12 år, må også barnet selv ha samtykket. Selv om det ikke foreligger samtykke etter første eller annet punktum, kan meldingen godtas dersom det foreligger særlig grunn.

Gjelder meldingen en person som har endret juridisk kjønn etter lov om endring av juridisk kjønn § 4 andre ledd andre punktum, er det tilstrekkelig med samtykke fra en av dem som har foreldreansvaret.

Olemic Thommessen
president

* * *
Loven som vedtaget hos Stortinget.
Loven som vedtaget i pdf-format hos Stortinget.
Stortingets journal over lovforslagets behandling.

Norsk lovforslag 74 L om juridisk kønsskifte fremlagt den 18. marts 2016.

Vist 0 gange.
Norge

Norge

Den norske regering fremsatte den 18. marts 2016 lovforslag (74 L (2015-2016) om indførelse af juridisk kønsskifte.
Det norske arbejde med at indføre juridisk kønsskifte påbegyndtes i efteråret 2013.
Den 25. juni 2015 sendte den norske regering et lovforslag om juridisk kønsskifte i offentlig høring.
En væsentlig ændring i det nu fremsatte lovforslag i forhold til lovforslaget af 25. juni 2015 er, at aldersgrænsen for, at børn med forældrens samtykke kan søge om juridisk kønsskifte blev nedsat fra 7 til 6 år. Begrundelsen var, at disse børn dermed kunne få juridisk kønsskifte inden de startede i skolen.
En væsentlig forskel i forhold til de danske regler om juridisk kønsskifte er, at det norske lovforslag ikke indeholder en reflektionsperiode. Det fandtes ganske enkelt ikke nødvendigt.
Lovforslaget indeholder også forslag til ændring af den norske navnelov.

Herunder gengives det norske lovforslag.

Forslag til lov om endring av juridisk kjønn

§ 1 Definisjon
Med juridisk kjønn menes det kjønnet en person er registrert med i Folkeregisteret.

§ 2 Rett til å endre juridisk kjønn
Personer som er bosatt i Norge og som opplever å tilhøre det andre kjønnet enn det vedkommende er registrert med i Folkeregisteret, har rett til å få endret sitt juridiske kjønn. Departementet kan gi forskrift om at loven skal gjelde for norske statsborgere bosatt i utlandet.

§ 3 Endring av juridisk kjønn for personer som er satt under vergemål
En person som er satt under vergemål etter vergemålsloven, søker selv om endring av juridisk kjønn.

§ 4 Endring av juridisk kjønn for barn
Barn som har fylt 16 år kan selv søke om endring av juridisk kjønn.

Barn mellom 6 og 16 år må søke om endring av juridisk kjønn sammen med den eller de som har foreldreansvar for barnet. Dersom foreldre har felles foreldreansvar, men søknaden fremmes sammen med bare en av dem, kan det juridiske kjønnet likevel endres dersom dette er til barnets beste.

Søknad om endring av juridisk kjønn for barn under 6 år fremmes av den eller de som har foreldreansvar for barnet. Barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter om det saken gjelder, skal informeres og gis mulighet til å uttale seg før søknaden fremmes. Det er et vilkår for endring at barnet har en medfødt usikker somatisk kjønnsutvikling. Søker må legge frem dokumentasjon på tilstanden fra helsepersonell.

§ 5 Behandlingen av søknader om å endre juridisk kjønn
Søknader om å endre juridisk kjønn behandles av skattekontoret (folkeregistermyndigheten). Skattekontorets vedtak i sak om endring av juridisk kjønn kan påklages til Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

Søknader fra barn mellom 6 og 16 år som etter § 4 andre ledd andre punktum fremmes sammen med bare en av dem som har foreldreansvar, behandles av Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Fylkesmannens vedtak kan påklages til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten.

§ 6 Rettslige konsekvenser av å endre juridisk kjønn
Det juridiske kjønnet skal legges til grunn ved anvendelsen av andre lover og forskrifter. Fødselskjønnet skal likevel legges til grunn dersom det er nødvendig for å etablere foreldreskap og foreldreansvar etter barneloven. En person som endrer sitt juridiske kjønn, beholder rettigheter og plikter som følge av farskap, morskap eller medmorskap.

Regler som gjelder om eller for en kvinne som føder barn, gjelder på samme måte for en person som føder barn etter å ha endret juridisk kjønn.

§ 7 Forskrifter
Departementet kan gi forskrift om utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i loven.

§ 8 Ikrafttredelse
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

§ 9 Endringer i andre lover
Fra det tidspunktet loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i lov 7. juni 2002 nr. 19 om personnavn:

§ 10 andre ledd første punktum skal lyde:
Personer over 16 år kan ikke ta, endre eller sløyfe fornavn eller etternavn mer enn en gang hvert tiende år.

§ 12 skal lyde:
§ 12 Melding om navn for barn
Melding om å ta, endre eller sløyfe navn for noen som ikke har fylt 16 år, skal fremsettes av den eller de som har foreldreansvaret, eller disse må ha samtykket i meldingen. Gjelder meldingen et barn over 12 år, må også barnet selv ha samtykket. Selv om det ikke foreligger samtykke etter første eller annet punktum, kan meldingen godtas dersom det foreligger særlig grunn.

Gjelder meldingen en person som har endret juridisk kjønn etter lov om endring av juridisk kjønn § 4 andre ledd andre punktum, er det tilstrekkelig med samtykke fra en av dem som har foreldreansvaret.

* * *
Den norske regerings journal over lovforslaget (74 L (2015-2016) med status for sagsgangen.
Det norske lovforslag (74 L (2015-2016) hos den norske regering.
Det norske lovforslag (74 L (2015-2016) med kommentarer hos den norske regering i pdf-format.

Norsk lovforslag af 25. juni 2015 giver mulighed for juridisk kønsskifte fra en person er fyldt 7 år.

Vist 0 gange.
Norge

Norge

Den norske regering, Helse- og omsorgsdepartementet, sendte den 25. juni 2015 et lovforslag i høring.
Lovforslaget skal gøre det enkelt at få juridisk kønsskifte og indebærer blandt andet, at det nuværende krav om sterilisering og medicinsk behandling fjernes, og at juridisk kønsskifte adskilles fra medicinsk og kirurgisk kønsskiftebehandling.
Lovforslaget betyder, hvis det vedtages, at den enkelte ved at udfylde en ansøgning har ret til at få juridisk kønsskifte.
Det foreslås, at unge over 16 år selvstændigt og uden forældrenes samtykke kan ansøge og få juridisk kønsskifte.
Børn mellem 7 og 16 år kan med forældrens samtykke også få juridisk kønsskifte.
Børn under 7 år kan med forældrens samtykke få juridisk kønsskifte såfremt der kan fremlægge dokumentation fra en sundhedsperson om, at barnet har “en medfødt usikker somatisk kønsudvikling”, hvilket vil sige interkønnede børn.

Høringsfristen udløber den 15. november 2015.

Der er ikke nogen reflektionsperiode, som i de danske regler.

* * *
Forslag til lov om endring av juridisk kjønn

§ 1 Med juridisk kjønn menes det kjønnet en person er registrert med i Folkeregisteret.
§ 2 Person som er bosatt i Norge og som opplever å tilhøre det andre kjønnet enn det vedkommende er registrert med i Folkeregisteret, har rett til å få endret sitt juridiske kjønn.
§ 3 En person som har endret sitt juridiske kjønn, kan endre tilbake til sitt tidligere juridiske kjønn etter reglene i § 2.
§ 4 Barn som har fylt 16 år kan selv søke om endring av juridisk kjønn.
Barn mellom 7 Om og 16 år må søke om endring av juridisk kjønn sammen med den eller de som har foreldreansvar.
Søknad om endring av juridisk kjønn for barn under 7 år fremmes av den eller de som har foreldreansvar for barnet. Barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter om det saken gjelder, skal informeres og gis mulighet til å uttale seg før søknaden fremmes. Det er et vilkår for endring at barnet har en medfødt usikker somatisk kjønnsutvikling. Søker må legge frem dokumentasjon fra helsepersonell på tilstanden.
§ 5 Søknad om endring av juridisk kjønn behandles av skattekontoret (folkeregistermyndigheten). Skattekontorets vedtak i sak om endring av juridisk kjønn kan påklages til Fylkesmannen i Oslo og Akershus.
§ 6 Det juridiske kjønnet skal legges til grunn ved anvendelsen av andre lover og forskrifter. Det kroppslige kjønnet skal likevel legges til grunn dersom det er nødvendig for å etablere foreldreskap og foreldreansvar etter barneloven. En person som endrer sitt juridiske kjønn vil beholde rettigheter og plikter som følge av farskap, morskap eller medmorskap.
En person som har endret sitt juridiske kjønn uten å gjennomgå kjønnsbekreftende behandling, opparbeider seg rettigheter og plikter knyttet til svangerskap og fødsel basert på sitt kroppslige kjønn.
§ 7 Departementet kan gi forskrift om utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i loven.

* * *
(§ 8 indeholder bestemmelser om forskellige ændring af andre love).

* * *
Høringsnotat med “Forslag til lov om endring av juridisk kjønn” hos den norske regering i pdf-format.
Pressemeddelelse af 25. juni 2015 fra den norske regering om høringen om lovforslaget.
Status for lovforslaget hos den norske regering.

Norge forbereder indførelse af juridisk kønsskifte. Efteråret 2013.

Vist 0 gange.
Norge

Norge

I efteråret 2013 nedsatte det norske Helsedirektoratet en ekspertruppe, som skulle gennemgå og foreslå ændringer i den norske ordning for juridisk kønsskifte.
Ekspertruppen fik følende mandat:

  1. Gjennomgå nasjonale og internasjonale retningslinjer, veiledere, prosedyrer mv. som gjelder diagnostikk, behandling og oppfølging av personer med transseksualisme og transpersoner.
  2. Gjennomgå eksisterende utrednings- og behandlingstilbud i Norge til personer med transseksualisme og transpersoner.
  3. Gjennomgå gjeldende regelverk og forvaltningspraksis i saker som gjelder endring av juridisk kjønn, samt vurdere om disse er i tråd med Norges menneskerettslige forpliktelser.
  4. Vurdere hvorvidt kravet om sterilisering bør bortfalle og konsekvenser av et eventuelt bortfall av kravet.
  5. Vurdere hvilke kriterier som bør gjelde for endring av juridisk kjønn.
  6. Vurdere behovene for og foreslå endringer i dagens pasient- og behandlingstilbud, samt eventuelle andre tiltak for å sikre personer med transseksualisme og transpersoner helhetlige og gode pasientforløp i alle deler av helsetjenestene. Herunder ligger også å vurdere behov for egne retningslinjer for fagområdene.
  7. Vurdere økonomiske og administrative konsekvenser av foreslåtte tiltak.

Ekspertgruppen afleverede den 15. december 2014 en delrapport med anbefalinger om vilkår for juridisk kønsskifte.
I rapporten anbefaledes det, at
  • endring av juridisk kjønn gjøres til en lovbestemt rettighet, atskilt fra medisinske og behandlingsmessige forhold.
  • endring av juridisk kjønn skal baseres på den enkeltes subjektive opplevelse av eget kjønn og beslutning om kjønnstilhørighet, uten krav til diagnose, sterilisering eller annen medisinsk behandling.
  • en ny ordning bør bygge på en erklæringsmodell, ved at de som opplever mangel på samsvar mellom egen kjønnsidentitet og registrert kjønnsstatus kan få endret juridisk kjønn ved å sende inn en egenerklæring.

Ekspertgruppen drøftet også behovet for:
  • en innlagt refleksjonsperiode, som i Danmark. Flertallet anbefalte ikke et slikt krav.
  • begrensninger i hvor ofte det kan søkes om endret kjønnsstatus. Gruppen mente at reendring av juridisk kjønn bør kunne gjøres dersom særlige grunner tilsier det.
  • aldersgrenser. Myndighetsalder (18 år) bør ifølge gruppen legges til grunn som hovedregel. Den foreslo at personer fra 16 til 18 år skal kunne få endret juridisk kjønn dersom ingen av foreldrene motsetter seg det. Hvis en av foreldrene motsetter seg begjæringen, anbefalte gruppen at saken avgjøres av Fylkesmannen. Fra 12 til 16 år kan foreldre begjære endring såfremt barnet ønsker det. Fra 0 til 12 år kan endring skje etter foreldrenes begjæring og utifra sakkyndig vurdering som bekrefter at behovet for endring av juridisk kjønn er til stede.

Den 10. april 2015 afleverede ekspertruppen sin endelige rapport, som blev sendt i offentlig høring.
Den 25. juni 2015 sendte Helse- og omsorgsdepartementet et lovforslag udarbejdt med baggrund i ekspertgruppens rapport og de indkomne høringssvar i offentlig høring.