Norsk lovforslag den 5. april 2017 til en ny samlet diskriminationslov (Prop. 81 L (2016-2017)) og oprettelse af en diskriminationskomité Prop. 80 L (2016-2017)).

Vist 362 gange.
Norge

Norge

Den norske regering fremsatte den 5. april 2017 et lovforslag РProp. 81 L (2016-2017) Рtil en ny diskriminationslov, der skal erstatte fire nugældende love om diskrimination og forskelsbehandling.
Diskriminationslovforslaget n√¶vner specifikt, at lovforslaget bl.a. omhandler beskyttelse mod diskrimination, og forskelsbehandling pga. seksuel orientering, k√łnsidentitet og k√łnsudtryk.
Samtidig fremsatte den norske regering ogs√• et lovforslag – Prop. 80 L (2016-2017) – om oprettelse af en diskriminationskomit√© (p√• norsk “diskrimineringsnemnda” [1]), som f√•r karakter af en domstol.


Indhold
Pressemeddelelse af 5. april 2017 om de to lovforslag
Omtale af lovforslaget til ny diskriminationslov – Prop. 81 L (2016-2017)
Omtale af lovforslaget til en diskriminationskomité РProp. 80 L (2016-2017)
Referencer/links

* * *
[Til indhold] Pressemeddelelsen gengives herunder oversat til dansk.
Der tages forbehold for oversættelsen. Ved brug som dokumentation henvises til den originale pressemeddelelse.
Tina Thranesen.
Pressemeddelelse den 5. april 2017 fra den norske regering

En retfærdig, stærk og tydelig beskyttelse mod diskrimination

Regeringen foreslår en sammenhængende ligestillings- og antidiskriminationslovgivning og en ny diskriminationskomité (diskrimineringsnemnda)

I dag har b√łrne- og ligestillingsminister Solveig Horne (Fremskridtspartiet) i Stortinget fremlagt et forslag til en f√¶lles ligestillings- og antidiskriminationslov og forslag til √¶ndring af h√•ndh√¶velsesmekanismen.

Diskrimination er et alvorligt problem, b√•de for de ber√łrte og for samfundet som helhed. Det er vigtigt, at vi har en effektiv og god lovgivning, der forbyder diskrimination, og at lovgivningen h√•ndh√¶ves effektivt, siger Solveig Horne.

Beskyttelse mod forskelsbehandling er i dag reguleret i fire forskellige love.

РJeg vil foreslå nu en omfattende ligestillings- og forskelsbehandlingslov, der vil give en mere retfærdig, stærkere og klarere beskyttelse mod diskrimination, siger ligestillingsministeren.

Beskyttelsen mod diskrimination styrkes ved, at lovgivningen bliver lettere at forst√• og bruge, og gennem flere nye bestemmelser. Den skal have til form√•l at fremme ligestilling og forebygge diskrimination. Loven er is√¶r rettet mod at forbedre forholdene for kvinder og minoriteter s√•som etniske minoriteter, b√łsser, lesbiske, transpersoner og folk med handicap. Loven vil bidrage til at nedbryde samfundsskabte invaliderende barrierer.

I dag gælder beskyttelse mod forskelsbehandling på grund af alder kun for arbejdsvilkår. Det ændrer regeringen.

РVi udvider forbuddet mod forskelsbehandling på grund af alder til også at gælde uden for arbejdsmarkedet. I dag er der for eksempel ingen lov, som forbyder at diskriminere ældre mennesker ved leje af boliger. Der er heller ingen regler, der fastslår, at chikane på grund af alder uden for arbejdsmarkedet er ulovligt, siger ministeren.

Dette er nogle af de tiltag regeringen foreslår for at styrke beskyttelsen mod forskelsbehandling:
  • Regeringen udvider forbud mod forskelsbehandling p√• grund af alder til ogs√• at g√¶lde uden for arbejdsmarkedet.
  • Regeringen foresl√•r at udvide forpligtelsen til at sikre universel udformning af informations- og kommunikationsteknologi (IKT) til ogs√• at g√¶lde for undervisnings- og uddannelsessektoren.
  • Regeringen foresl√•r, at undervisningsmaterialer og undervisning i skolerne skal baseres p√• lighed og ikke-diskrimination.
  • Regeringen udvider muligheden for positiv s√¶rbehandling til ogs√• at omfatte m√¶nd, s√•ledes, at f.eks. arbejdsgivere kan tilskynde m√¶nd til at s√łge job i kvindedominerede erhverv.
  • Regeringen pr√¶ciserer den strenge beskyttelse af gravide mod diskrimination, og foresl√•r blandt andet en s√¶rskilt bestemmelse om tilrettel√¶ggelse af arbejdet.
  • Regeringen pr√¶ciserer forbuddet mod sammensat diskrimination.

Regeringen foresl√•r at styrke aktivitetspligten ved, at alle arbejdsgivere, store som sm√•, skal have pligt til at arbejde aktivt, m√•lrettet og systematisk for at fremme ligestilling inden for alle omr√•der om diskrimination i loven. Det betyder, at aktivitetspligten vedr√łrende k√łnsligestilling videref√łres fra ligestillingsloven, og at aktivitetspligten styrkes i forhold til andre former for forskelsbehandling.

Vi foresl√•r ogs√•, at aktivitetspligten g√łres mere konkret for b√•de offentlige og private arbejdsgivere med flere end halvtreds ansatte. Det bliver derfor lettere at se, hvad der ligger i aktivitetspligten. Samtidig oph√¶ver regeringen redeg√łrelsespligten.

– Redeg√łrelsespligten er ressourcekr√¶vende og bureaukratisk. Unders√łgelser viser, at den ikke fungerer efter hensigten. Jeg mener, at aktivitetspligten vil have en vigtig funktion ogs√• uden redeg√łrelsespligten, siger Horne.

Ny komité (nemnda)
РUd over en effektiv lov, skal vi have et godt håndhævelsesapparat. Derfor vil jeg foreslå en ny styrket diskriminationskomité (Diskrimineringsnemnda), som vil blive placeret i Bergen, siger ministeren.

Behandlingstiden i dag er lang. Det kan tage op til to √•r fra en sag klages til ombudsmanden til endelig afg√łrelse. I det nye diskriminationskomit√© skal alle sager behandles i √©n instans, og det vil bidrage til en halvering af sagsbehandlingstiden. Det vil v√¶re et krav om dommererfaring for medlemmerne af diskriminationskomit√©en.

– Jeg √łnsker, at det skal f√• konsekvenser at diskriminere. Den nye diskriminationskomit√© skal derfor kunne p√•l√¶gge oprejsning i sager inden for arbejdsmarkedet og kompensation i enkle sagsforhold, siger Horne.

I dag har Ligestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) en todelt rolle Рdet arbejder for styrkelse af ligestilling, samtidig med, at det håndhæver lovene. Det kan svække ombudsmandens legitimitet og gennemslagskraft.

– Jeg vil have et rendyrket og uafh√¶ngigt organ, der arbejder for fremme af ligestilling, som kan v√¶re en samfundskritisk stemme fremme af ligestilling. N√•r lovh√•ndh√¶velsesopgavene flyttes, f√•r ombudsmand st√łrre frihed til at v√¶re fortaler for ligestilling. Dette vil g√łre det nemmere at arbejde mod diskrimination og for reel ligestilling i samfundet. Ombudsmand har i dag en lignende rolle, siger ministeren.

* * *
[Til indhold] Uddrag af lovforslaget til ny diskriminationslov – Prop. 81 L (2016-2017)

Definisjonen av transpersoner har ingen skarpe avgrensninger. Med transpersoner menes b√•de personer som har gjennomg√•tt kj√łnnsbekreftende behandling eller som er i en slik prosess, og personer som uttrykker sin kj√łnnstilh√łrighet eller sitt sosiale kj√łnn med en bestemt klesstil, kroppsspr√•k eller sminke. De nevnte eksemplene er ikke ment som en utt√łmmende oppregning av hvilke forhold som kan falle inn under grunnlaget kj√łnnsidentitet og kj√łnnsuttrykk. jf. Prop. 88 L (2012-2013) kapittel 16.2.5.1 side 119. Grunnlagene forutsetter ikke at det foreligger noen diagnose.
Intersex er et paraplybegrep for mange ulike tilstander som gjelder for personer som er f√łdt med uklare kj√łnnskarakteristika. Det betyr at barna ofte ikke kan beskrives som enten gutt eller jente ved f√łdselen. I Norge blir personer f√łdt med intersextilstander tildelt kj√łnn som enten kvinne eller mann mens de er spedbarn, og kan f√• medisinsk og kirurgisk behandling for √• fremst√• som det tildelte kj√łnn.

Departementet vil gi en ikke-utt√łmmende liste med eksempler p√• tiltak som i praksis har vist seg √• ha potensiale for positive effekter og som har v√¶rt anbefalt i tidligere utredninger og veiledninger.
Eksempler på slike tiltak er:
[…]

  • Legge til rette for mangfold og √•penhet slik at homofile, lesbiske, bifile og transpersoner kan forholde seg til sin seksuelle orientering, kj√łnnsuttrykk og kj√łnnsidentitet med den samme selvf√łlgelighet som andre.
[…]

Diskriminering p√• grunn av transseksualisme regnes ikke som diskriminering p√• grunn av kj√łnn, men som diskriminering p√• grunn av kj√łnnsidentitet og kj√łnnsuttrykk (se nedenfor).

“Seksuell orientering” videref√łres som et diskrimineringsgrunnlag. Diskrimineringsgrunnlaget har samme innhold som i diskrimineringsloven om seksuell orientering. Seksuell orientering inkluderer b√•de seksuell legning og seksuell praksis (for eksempel forskjellsbehandling mellom homofile og heterofile samboere). Vernet gjelder i prinsippet ogs√• heterofile, men har st√łrst praktisk betydning for homofile. Begrepet seksuell orientering er relatert til hvilket kj√łnn en persons kj√¶rlighet og seksualitet er rettet mot, om det er personer av motsatt kj√łnn eller av samme kj√łnn.

Diskrimineringsgrunnlagene “kj√łnnsidentitet” og “kj√łnnsuttrykk” videref√łres som diskrimineringsgrunnlag. Diskrimineringsgrunnlagene skal forst√•s p√• samme m√•te som i diskrimineringsloven om seksuell orientering. Det betyr at diskrimineringsgrunnlagene b√•de omfatter en persons selvopplevde kj√łnn (kj√łnnsidentitet) og hvordan en person uttrykker seg gjennom oppf√łrsel, kl√¶r utseende, spr√•k og s√• videre (kj√łnnsuttrykk).

Diskrimineringsgrunnlagene kj√łnnsidentitet og kj√łnnsuttrykk gir et vern for transpersoner og intersexpersoner. Som transpersoner regnes for eksempel transseksuelle/transkj√łnnede, transvestitter og personer som opplever seg selv som verken mann eller kvinne. Diskrimineringsgrunnlaget omfatter personer som har gjennomg√•tt kj√łnnsbekreftende behandling eller er under slik behandling. Diskrimineringsvernet er ikke betinget av eventuelle diagnoser, eller hormonell og kirurgisk behandling. Vernet omfatter ogs√• en persons mentale kj√łnn eller selvopplevde kj√łnnsbilde. Videre omfatter diskrimineringsvernet hvordan noen uttrykker sitt sosiale kj√łnn, ved at de gjennom kl√¶r, sminke, oppf√łrsel eller p√• andre m√•ter har et annet kj√łnnsuttrykk enn sitt biologiske kj√łnn.

[Til indhold] Uddrag af selve lovforslaget, som starter på side 340.

Prop. 81 L
Forslag
til lov om likestilling og forbud mot diskriminering
(likestillings- og diskrimineringsloven)

§ 1 Formål
Lovens form√•l er √• fremme likestilling og hindre diskriminering p√• grunn av kj√łnn, graviditet, permisjon ved f√łdsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kj√łnnsidentitet, kj√łnnsuttrykk og alder.

Med likestilling menes likeverd, like muligheter og like rettigheter. Likestilling forutsetter tilgjengelighet og tilrettelegging.

Loven tar særlig sikte på å bedre kvinners og minoriteters stilling. Loven skal bidra til å bygge ned samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer, og hindre at nye skapes.

§ 2 Saklig virkeområde
Loven gjelder på alle samfunnsområder, med unntak av familieliv og andre rent personlige forhold.

Loven gjelder ikke ved diskriminering p√• grunn av alder i forhold som reguleres av arbeidsmilj√łloven kapittel 13 og skipsarbeidsloven kapittel 10.

Departementet kan gi forskrift om lovens anvendelse for utsendte arbeidstakere etter arbeidsmilj√łloven ¬ß 1-7 f√łrste ledd.
[…]

§ 4 Ufravikelighet
Bestemmelsene i denne loven, og forskrifter gitt i medhold av loven, kan ikke fravikes ved avtale.

§ 5 FNs rasediskrimineringskonvensjon
De forente nasjoners internasjonale konvensjon 21. desember 1965 om avskaffelse av alle former for rasediskriminering gjelder som norsk lov.

Kapittel 2 Forbud mot å diskriminere
§ 6 Forbud mot å diskriminere
Diskriminering p√• grunn av kj√łnn, graviditet, permisjon ved f√łdsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kj√łnnsidentitet, kj√łnnsuttrykk, alder eller kombinasjoner av disse grunnlagene er forbudt. Med etnisitet menes blant annet nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og spr√•k.

Forbudet omfatter diskriminering p√• grunn av eksisterende, antatte, tidligere eller fremtidige forhold som nevnt i f√łrste ledd.

Forbudet gjelder ogs√• hvis en person blir diskriminert p√• grunn av sin tilknytning til en annen person, og diskrimineringen skjer p√• grunn av forhold som nevnt i f√łrste ledd.

Med diskriminering menes direkte eller indirekte forskjellsbehandling etter §§ 7 og 8 som ikke er lovlig etter §§ 9, 10 eller 11.

§ 7 Direkte forskjellsbehandling
Med direkte forskjellsbehandling menes at en person behandles d√•rligere enn andre blir, har blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon, p√• grunn av forhold som nevnt i ¬ß 6 f√łrste ledd.

§ 8 Indirekte forskjellsbehandling
Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende n√łytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som vil stille personer d√•rligere enn andre, p√• grunn av forhold som nevnt i ¬ß 6 f√łrste ledd.

§ 9 Lovlig forskjellsbehandling
Forskjellsbehandling er ikke i strid med forbudet i § 6 når den
  1. har et saklig formål
  2. er n√łdvendig for √• oppn√• form√•let og
  3. ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles.

I arbeidsforhold og ved valg og behandling av selvstendig n√¶ringsdrivende og innleide arbeidstakere er direkte forskjellsbehandling p√• grunn av kj√łnn, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kj√łnnsidentitet og kj√łnnsuttrykk bare tillatt hvis denne egenskapen har avgj√łrende betydning for ut√łvelsen av arbeidet eller yrket, og vilk√•rene i f√łrste ledd er oppfylt.

Aldersgrenser som f√łlger av lov eller forskrift, og fordelaktige priser p√• grunn av alder, er ikke i strid med forbudet i ¬ß 6.
[…]

Kapittel 4 Aktivt likestillingsarbeid
§ 24 Offentlige myndigheters plikt til å arbeide for likestilling
Offentlige myndigheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å oppfylle lovens formål.

§ 25 Arbeidslivets organisasjoners plikt til å arbeide for likestilling
Arbeidslivets organisasjoner skal, innenfor sine virkefelt, arbeide aktivt, m√•lrettet og planmessig for √• fremme likestilling og hindre diskriminering p√• grunn av kj√łnn, graviditet, permisjon ved f√łdsel og adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kj√łnnsidentitet og kj√łnnsuttrykk.

§ 26 Arbeidsgivers plikt til å arbeide for likestilling
Alle arbeidsgivere skal, innenfor sin virksomhet, arbeide aktivt, m√•lrettet og planmessig for √• fremme likestilling og hindre diskriminering p√• grunn av kj√łnn, graviditet, permisjon ved f√łdsel og adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kj√łnnsidentitet og kj√łnnsuttrykk. Arbeidet skal blant annet omfatte rekruttering, l√łnnsog arbeidsvilk√•r, forfremmelse, utviklingsmuligheter, tilrettelegging, mulighet for √• kombinere arbeid og familieliv og forebygging av trakassering.
[…]

Kapittel 5 Særlige regler i arbeidsforhold
§ 29 Diskrimineringsforbudet i arbeidsforhold mv.
Forbudene i kapittel 2 gjelder alle sider av et arbeidsforhold. Dette omfatter blant annet
  1. utlysning av stilling
  2. ansettelse, omplassering og forfremmelse
  3. opplæring og kompetanseutvikling
  4. l√łnns- og arbeidsvilk√•r og
  5. opph√łr.

F√łrste ledd gjelder tilsvarende for arbeidsgiveres valg og behandling av selvstendig n√¶ringsdrivende og innleide arbeidstakere.

§ 30 Forbud mot innhenting av opplysninger i ansettelsesprosesser
Arbeidsgivere m√• ikke i ansettelsesprosessen, herunder under intervju eller p√• annen m√•te, innhente opplysninger om en s√łkers
  1. graviditet, adopsjon eller planer om å få barn
  2. religion eller livssyn
  3. etnisitet
  4. funksjonsnedsettelse
  5. seksuelle orientering, kj√łnnsidentitet eller kj√łnnsuttrykk.

Innhenting av opplysninger om etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse og samlivsform er likevel tillatt hvis opplysningene har avgj√łrende betydning for ut√łvelsen av arbeidet eller yrket.

Innhenting av opplysninger om s√łkerens samlivsform, religion eller livssyn er tillatt hvis virksomheten har som form√•l √• fremme bestemte livssyn eller religi√łse syn, og arbeidstakers stilling vil ha betydning for √• gjennomf√łre form√•let. Dersom slike opplysninger vil bli krevet, m√• dette oppgis i utlysningen av stillingen.
[…]

* * *
[Til indhold] Uddrag af lovforslaget til en diskriminationskomité, som starter på side 113.

Prop. 80 L
Forslag
til lov om Likestillings- og diskrimineringsombudet og
Diskrimineringsnemnda (diskrimineringsombudsloven)

Kapittel 1 Generelle bestemmelser
§ 1 Virkeområde
Loven gir regler om organiseringen av og virksomheten til Likestillings- og diskrimineringsombudet (ombudet) og Diskrimineringsnemnda (nemnda).
[…]

* * *
[Til indhold] Referencer/links
Pressemeddelelsen hos den norske regering.

Stortingets journal vedr√łrende Prop. 81 L – forslag til lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven).
Lovforslaget hos Stortinget.
Lovforslaget i pdf-format hos Stortinget.

Stortingets journal vedr√łrende Prop. 80 L forslag til lov om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Diskrimineringsnemnda (diskrimineringsombudsloven) hos Stortinget.
Lovforslaget hos Stortinget.
Lovforslaget i pdf-format hos Stortinget.

* * *
Note af Tina Thranesen.
  1. [Retur] Diskrimineringsnemnda
    Sammentrukket af “Diskriminerings” og “nemnda”.
    En “nemnda” er en komit√©, som har besluttende myndighed (svarende til en domstol) i bestemte sager.
    Ordet blev i gammel tid brugt om et udvalg ” nemndamenn”, som man overlod afg√łrelsen i sager, specielt p√• et ting.
    I dag bruges “nemnda” i mange tilf√¶lde om s√¶rlige klageorganer.
Udgivet i: Norge.
Søgeord: , , , , , , , , , , , .